Skriftlig spørsmål fra Steinar Bastesen (TF) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:34 (2000-2001)
Innlevert: 13.10.2000
Sendt: 13.10.2000
Besvart: 23.10.2000 av fiskeriminister Otto Gregussen

Steinar Bastesen (Kp)

Spørsmål

Steinar Bastesen (TF): Etter at Norge inngikk EØS-avtalen har fiskerinæringen måttet tilpasse seg EØS-regelverket vedr. fisketilvirkning. Kontrollverket har jevnlig kontrollert at regelverket blir fulgt og gitt pålegg om at all fisketilvirkning skal skje under tak, iflg. EØS-avtalen. Dette vil si at tradisjonell tørrfiskproduksjon strider mot EØS-regelverket.
Hvilke tiltak vil fiskeriministeren sette i verk for at denne viktige produksjonen skal kunne holde fram uten at den vil stride mot EØS-regelverket?

Otto Gregussen (A)

Svar

Otto Gregussen: Gjennom vedlegg 1 til EØS-avtalen har Norge akseptert EUs krav til helse, hygiene og kvalitet for bl.a. sjømat slik at norsk regelverk er fullt ut harmonisert med EUs på dette området.

Direktiv 91/493/EEC angir hygieneregler for produksjon og markedsføring av produkter av fisk og er gjennomført i norsk rett gjennom Kvalitetsforskrift for fisk og fiskevarer. Det er min oppfatning at måten dette er gjort på, ikke ulovliggjør produksjon av tørrfisk. Utformingen av det norske regelverket er notifisert til ESA og vi har ikke fått merknader vedrørende dette forholdet.

Det heter riktignok i kapittel 6 i Kvalitetsforskrift for fisk og fiskevarer at all tilvirkning skal foregå under tak i lokaler som sikrer god kontroll med forhold som kan forurense fiskevarene. Kapittel 13 i samme forskrift omhandler imidlertid særlige vilkår for tørrfisk, bl.a. krav til den delen av produksjonsprosessen som foregår utendørs. Formuleringene her skulle ikke levne tvil om at forskriften ikke forbyr produksjon av tørrfisk. Det er imidlertid et entydig krav i forskriften at de deler av tørrfiskproduksjonen som følger etter henging utendørs, skal skje i hus som tilfredsstiller de generelle hygieniske kravene til lokaler hvor det produseres og lagres mat.

EØS-avtalen gir Norge observatørstatus når Europakommisjonen utarbeider nytt regelverk på området. Deltakelsen i Europakommisjonens ekspertgrupper innebærer en anledning til å være med på å legge premissene for EUs videre utforming av regelverk som angår trygghet og kvalitet ved (norsk) sjømat slik at også norske interesser tas hensyn til.

Jeg vil understreke at de skjerpede kravene til mattrygghet ved produksjon av sjømat ikke er særegne for EU. Det er en internasjonal trend å skjerpe regelverket for hygiene og kvalitet ved matvareproduksjon. I og med at EUs regelverk baseres på internasjonale standarder, gir oppfyllelse av EU-kravene inngangsbillett både til EU-markedet og til andre markeder i verden.

Jeg er imidlertid kjent med at partier med norsk tørrfisk har blitt avvist ved import til USA pga. tilsøling. Jeg har fått oppgitt at årsaken har vært forurensing som har skjedd under lagring innomhus etter at tørkeprosessen har vært avsluttet. På bakgrunn av dette har næringsmiddelinspektører fra USA vært på inspeksjon i Norge. De har ikke kommet med merknader til hvordan produksjonen foregår, men i visse tilfeller til at de ferdige produktene kunne bli forurenset ved utilfredsstillende lagring.

Internasjonalt stiller man seg stadig mer positiv til å akseptere at lokale spesialiteter fortsatt skal kunne produseres etter tradisjonelle metoder. Det er imidlertid en grunnleggende forutsetning at man oppfyller de krav til mattrygghet som stilles ved produksjon av mat. Dersom norske produsenter unnlater å etterkomme disse kravene, vil importørland kunne legge restriksjoner på sjømat fra Norge, noe som vil forhindre at verdipotensialet i næringen utløses.