Skriftlig spørsmål fra Ivar Kristiansen (H) til landbruksministeren

Dokument nr. 15:36 (2000-2001)
Innlevert: 17.10.2000
Sendt: 18.10.2000
Besvart: 24.10.2000 av landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen

Ivar Kristiansen (H)

Spørsmål

Ivar Kristiansen (H): Ved en evt. nedlegging og flytting av Nord-Norges Salgslags påleggsproduksjon i Bodø, vil nordnorsk landbruks videreforedlingsgrad bli redusert med hele 13 %.
Mener statsråden at en nedlegging i Bodø er i tråd med Innst. S. nr. 167 (1999-2000,) som sier at virkemidlene samlet sett skal bidra til at landsdelen opprettholder sin relative andel av produksjon og videreforedling, og i motsatt fall, hva vil statsråden gjøre i sakens anledning?

Begrunnelse

For tiden diskuteres det nedlegging og flytting av Nord-Norges Salgslags påleggsproduksjon i Bodø ut av landsdelen. En slik flytting og nedlegging vil innebære en reduksjon av videreforedling i landsdelen på ca. 1200 tonn pr. år, en total reduksjon av landsdelens videreforedling på hele 13 %. Ved Stortingets behandling av Landbruksmeldingen, kommer det klart frem fra flertallet, at: "I denne sammenheng må det legges vekt på at virkemidlene samlet sett bidrar til å opprettholde et sterkt landbruksmiljø og at landsdelen opprettholder sin relative andel av produksjon og foredling som i dag."

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Et hovedmål i mat- og landbrukspolitikken er at landbruket skal gi grunnlag for verdiskaping og sysselsetting i alle deler av landet, både i primærproduksjon og foredlingsindustrien. Regjeringen vil derfor utforme virkemiddelsystemet overfor jordbruket slik at det samlet tar hensyn til driftsulempene i distriktene, herunder merkostnader i foredlingsindustrien. Samtidig vektlegges betydningen av å utvikle en lønnsom industri innenfor disse rammene. Ved Stortingets behandling av St. meld. nr. 19 (1999-2000) ble det også lagt til grunn at det skulle tas hensyn til driftsulemper for næringsmiddelindustrien i distriktene. Det ble videre lagt vekt på å bidra til at Nord-Norge opprettholder sin relative andel av produksjon og foredling som i dag. Mange av produksjonstilskuddsordningene over jordbruksavtalen er utformet slik at distriktene har høyere satser enn sentrale strøk. Det er også betydelige frakttilskudd på norske jordbruksprodukter som bidrar til geografisk utjevning av råvareprisene i næringsmiddelindustrien. Den årlige resultatkontrollen i forbindelse med jordbruksoppgjøret viser at Nord-Norge opprettholder sine andeler av jordbruksproduksjonen.
Jeg mener på denne bakgrunn at det er lagt til rette for både jordbruk og jordbruksbasert næringsmiddelindustri i Nord-Norge gjennom de økonomiske virkemidlene. Likevel er det løpende nødvendig å vurdere kostnadseffektivitet og konkurranse i alle deler av landet og at aktører i næringsmiddelindustrien gjør beslutninger om å legge ned foredlingsanlegg. Dette kan bety tap av arbeidsplasser og inntekter for det lokalsamfunnet det rammer, og det kan være uheldig i distriktspolitisk sammenheng. Samtidig må utviklingen i Nord-Norge ses i sammenheng med den effektivisering som skjer i øvrige deler av landet for å vurdere hvordan landsdelens andel av foredlingen utvikler seg.
Landbruksministeren kan ikke styre beslutninger som private aktører gjør om lokalisering av sine anlegg. Jeg understreker imidlertid at det gjennom utforming av virkemidlene i landbrukspolitikken fortsatt vil bli lagt vekt på å sikre produksjon og foredling i Nord-Norge, slik Stortinget har forutsatt.