Skriftlig spørsmål fra Gunnar Kvassheim (V) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:50 (2000-2001)
Innlevert: 25.10.2000
Sendt: 26.10.2000
Besvart: 02.11.2000 av miljøvernminister Siri Bjerke

Gunnar Kvassheim (V)

Spørsmål

Gunnar Kvassheim (V): Midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder ble innført i 1999 etter vedtak fattet i Stortinget i forbindelse med behandling av St.meld nr 29 (96-97) om regionalplanlegging og arealpolitikk. Dette for at regionale planer skal utarbeides med tanke på å oppnå sterkere styring med etablering av kjøpesenter.
Har etableringsstoppen virket etter hensikt, eller trengs andre virkemidler?

Begrunnelse

Rikspolitisk bestemmelse etter § 17-1 annet ledd i plan- og bygningsloven om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder var statsrådsak nr 1/99, 08.01.99
I St.meld. nr. 29 (1996-97) ble det varslet at regjeringen vurderte å bruke plan- og bygningslovens muligheter for å nedlegge midlertidig forbud mot nyetableringer og utvidelser av større kjøpesentre dersom regionale og lokale myndigheter ikke fulgte opp den nasjonale politikken. Både i energi- og miljøkomiteens innstilling og i behandling av meldingen i Stortinget ble det påpekt et behov for sterkere regional samordning og styring av etablering og utvidelse av større kjøpesentre.
Det ble spesielt pekt på de negative virkninger disse kjøpesentrene har for sentrum av eksisterende byer og tettsteder.
Formålet med den rikspolitiske bestemmelsen er å sikre en samfunnsmessig ønsket lokaliseringspolitikk fram til det blir vedtatt fylkesplaner som ivaretar denne samordnings- og styringsfunksjonen på regionalt nivå.
Hensikten er å styrke eksisterende by- og tettstedssentre og unngå en utvikling som kan føre til unødvendig byspredning, økt bilavhengighet og dårlig tilgjengelighet til varehandelstilbudet for dem som ikke disponerer bil. Det langsiktige målet er å oppnå en mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling.

Siri Bjerke (A)

Svar

Siri Bjerke: Rikspolitisk bestemmelse om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder, har etter Miljøverndepartementets oppfatning i hovedsak virket etter hensikten.
De fleste planer og søknader om kjøpesentre blir avgjort på lokalt og regionalt nivå. Fylkesmennene har hatt innsigelser eller avslått søknader om samtykke i ca 20 tilfeller. I tillegg er en del planer endret eller lagt på is.
Miljøverndepartementet har etter 1. februar 1999 behandlet i alt 6 saker som er innsendt på grunn av innsigelse eller klage på vedtak om samtykke. Av disse er 4 stoppet på grunn av motstrid med etableringsstoppen, mens 2 er tillatt gjennomført. Departementet har fulgt fylkesmennenes innstilling i samtlige saker. Departementets avgjørelser er omfattet med stor interesse og har betydelig presedensvirkning for tilsvarende saker rundt om i landet.
Fylkesmennene er gitt myndighet til å følge opp den rikspolitiske bestemmelsen i fylkene. Departementet har hatt samlinger med fylkesmennene for å drøfte erfaringer og problemer i forbindelse med praktiseringen av etableringsstoppen, sikre felles forståelse og mest mulig lik behandling av sakene i hele landet. Ut fra vår kjennskap til fylkesmennenes saksbehandling og de saker departementet har hatt til behandling, har etableringsstoppen blitt fulgt opp på en god måte. Hovedinntrykk er at fylkesmennene formidler innholdet i og intensjonene bak den rikspolitiske bestemmelsen overfor kommuner og utbyggere tydelig og klart både ved planbehandling og i enkeltsaker og utøver etter departementets oppfatning et rimelig skjønn ved behandlingen av sakene.
For øvrig er et mer generelt inntrykk at utbyggerne og handelsnæringen etter hvert har innrettet seg etter etableringsstoppen. Vi ser en økende tendens til at kjøpesentre og handelsaktivitet blir etablert i sentrum av byer og tettsteder. Det kan også registreres en økende debatt om byutvikling og sentrumsutvikling. Mange steder arbeides det nå aktivt med å vitalisere sentrum blant annet gjennom et bredt kultur- og handelstilbud, boligbygging og opprusting av bygninger, gater og torg. Dette er hva en ønsket med etableringsstoppen.
Utfordringen nå er å få utarbeidet og vedtatt regionale planer som er tydelige nok for å kunne videreføre intensjonene i etableringsstoppen. En rekke fylker er i gang med dette planarbeidet, og den første fylkesdelplanen (Aust-Agder) er til behandling i departementet. Ut fra foreløpig kjennskap til planene, kan det se ut som om departementet i samråd med fylkeskommunene må foreta visse justeringer for å sikre at intensjonene blir fulgt opp.
Fylkesplaner har imidlertid ikke samme rettsvirkning som den rikspolitiske bestemmelsen og gjelder derfor ikke foran eldre planer. Dette innebærer at lokale planer vedtatt før etableringsstoppen trådte i kraft, fortsatt vil kunne gjelde fram til de blir endret. Det betyr at fylkesplanene ikke uten videre kan avløse etableringsstoppen.
Det vises her til at Stortinget ved behandlingen av St.meld. nr. 29 (1997-98) bad regjeringen om å gå gjennom plan- og bygningsloven i perioden med etableringsstopp for å oppnå bedre styring av denne type etableringer. Planlovutvalget vurderer for tiden endringer i lovgivningen på dette området. Fram til eventuelle endringer i plan- og bygningsloven er vedtatt, vil departementet finne hensiktsmessige løsninger som kan gi den nødvendige styring. En mulighet er å la etableringsstoppen fortsatt gjelde foran eldre planer som er i motstrid med fylkesplanene.
Jeg ser foreløpig ikke behov for virkemidler utover de som allerede er tilgjengelige.