Gunnar Kvassheim (V): Midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder ble innført i 1999 etter vedtak fattet i Stortinget i forbindelse med behandling av St.meld nr 29 (96-97) om regionalplanlegging og arealpolitikk. Dette for at regionale planer skal utarbeides med tanke på å oppnå sterkere styring med etablering av kjøpesenter.
Har etableringsstoppen virket etter hensikt, eller trengs andre virkemidler?
Begrunnelse
Rikspolitisk bestemmelse etter § 17-1 annet ledd i plan- og bygningsloven om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder var statsrådsak nr 1/99, 08.01.99
I St.meld. nr. 29 (1996-97) ble det varslet at regjeringen vurderte å bruke plan- og bygningslovens muligheter for å nedlegge midlertidig forbud mot nyetableringer og utvidelser av større kjøpesentre dersom regionale og lokale myndigheter ikke fulgte opp den nasjonale politikken. Både i energi- og miljøkomiteens innstilling og i behandling av meldingen i Stortinget ble det påpekt et behov for sterkere regional samordning og styring av etablering og utvidelse av større kjøpesentre.
Det ble spesielt pekt på de negative virkninger disse kjøpesentrene har for sentrum av eksisterende byer og tettsteder.
Formålet med den rikspolitiske bestemmelsen er å sikre en samfunnsmessig ønsket lokaliseringspolitikk fram til det blir vedtatt fylkesplaner som ivaretar denne samordnings- og styringsfunksjonen på regionalt nivå.
Hensikten er å styrke eksisterende by- og tettstedssentre og unngå en utvikling som kan føre til unødvendig byspredning, økt bilavhengighet og dårlig tilgjengelighet til varehandelstilbudet for dem som ikke disponerer bil. Det langsiktige målet er å oppnå en mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling.