Skriftlig spørsmål fra Terje Knudsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:52 (2000-2001)
Innlevert: 26.10.2000
Sendt: 26.10.2000
Rette vedkommende: Kommunal- og regionalministeren
Besvart: 02.11.2000 av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad

Terje Knudsen (Uav)

Spørsmål

Terje Knudsen (FrP): Med de signalene som departementet har gitt til oljeselskapene, vil stadig flere plattformer være uten beredskapsfartøyer. Antall ansatte på fartøyene er lavere enn i andre land, arbeidsperioden for disse er ofte mye lenger enn de ansatte på plattformene.
Mener olje- og energiministeren at dette er forsvarlig for å holde en høy sikkerhetsberedskap på norsk sokkel i Nordsjøen?

Begrunnelse

I dag har vi en sammensatt flåte av oljerelaterte fartøyer. Noen er nye og moderne, andre er gamle og alt annet enn moderne. Onde tunger mener faktisk at de er en risiko for sikkerheten, både for seg selv og installasjonene. De ansatte på disse skipene har ofte fire ukers seilingstid, mens oljearbeiderne på plattformene har to ukers arbeidsøkt. Det ble tidligere hevdet at det var en sikkerhetsrisiko å arbeide mer enn to uker i slengen.
Med de signalene departementet har gitt oljeselskapene, vil stadig flere plattformer være uten beredskapsfartøyer. Det vil si, begynner det å brenne eller skjer en gasslekkasje, vil ikke beredskapsfartøyet komme til unnsetning før etter flere timer, fordi de norske beredskapsfartøyene betjener flere plattformer (oljeinstallasjoner) samtidig. Til sammenligning er det på dansk sektor krav om at beredskapsfartøyet skal komme til plattformen i løpet av 5 minutter. På britisk sektor er kravet 10 nautiske mil unna, men i praksis ligger de fleste fartøyene betydelig nærmere.
Bemanningen på utenlandske beredskapsfartøyer ligger i de fleste tilfellene 3 - 4 høyere enn på norske fartøyer. Seilingsperioden for ansatte er også kortere.
Stortinget har vedtatt at sikkerheten på sokkelen skal være så god som mulig. I dag er situasjonen at flere land er i ferd med å passere Norge når det gjelder å ivareta beredskapen rundt sine oljeinstallasjoner samt at berdskapspersonellet har hardere arbeidsforhold ombord i beredskapsfartøyene.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Det er kommunal- og regionalministeren som har ansvaret for sikkerhet og arbeidsmiljø, herunder beredskap, i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel.

Spørsmålet fra representanten Terje Knudsen inneholder to hovedelementer, det ene er hvorvidt beredskapen rundt olje- og gassinstallasjonene på sokkelen er forsvarlig, og det andre gjelder bemanning og arbeidstidsordninger for det maritime mannskapet om bord på beredskapsfartøyene.

Det første spørsmålet faller inn under mitt ansvarsområde. Operatørene på norsk sokkel plikter å etablere en tilfredsstillende beredskap i forbindelse med de operasjoner som utføres. Etableringen og dimensjoneringen av beredskapen skal bygge på definerte fare- og ulykkessituasjoner som er relevante for den aktuelle innretningen/feltet. Det skal også utføres beredskapsanalyser. Dersom et oljeselskap ønsker å fjerne et beredskapsfartøy som inngår i den av selskapet allerede etablerte beredskap, må det etter regelverket søkes om samtykke fra Oljedirektoratet. Dersom det er gitt slikt samtykke er det vurdert som sikkerhetsmessig forsvarlig å operere plattformen uten slikt beredskapsfartøy. Det vil imidlertid være en forutsetning for slikt samtykke at beredskapen fullt ut ivaretas på annen måte.

Oljeindustriens landsforening (OLF) har for øvrig utarbeidet nye retningslinjer for etablering av områdeberedskap. Disse innebærer at man skal se beredskapen for flere felt/innretninger i sammenheng.

Oljedirektoratet har opplyst at de nye retningslinjene fra OLF holder et høyt faglig nivå. Direktoratet har imidlertid, i forbindelse med sitt regelverksprosjekt som er ute til høring i disse dager, valgt å ikke vise til OLFs retningslinjer for områdeberedskap som såkalt anerkjent norm. Dette betyr at selskapene som ønsker å benytte retningslinjene, og dersom dette innebærer fjerning av fartøy eller annen betydelig endring i beredskapsopplegget, må søke om samtykke fra Oljedirektoratet.

Når det gjelder reglene om arbeidstid på norskregistrerte beredskapsfartøy så ligger dette under Nærings- og handelsdepartementets myndighetsområde. Etter det jeg har fått opplyst derfra er krav til arbeidstid ombord på beredskapsfartøy de samme som for annen skipsfart, og basert på anerkjente normer fastsatt i internasjonale regler. Det stilles ikke andre krav til arbeidstid for skip i beredskap enn hva som gjelder for skip som er i operasjon.

Maritim sikkerhet ligger også under Nærings- og handelsdepartementets myndighetsområde. Skip som er registrert i skipsregisteret skal være kontrollert i henhold til sjødyktighetsloven med forskrifter, og være utstyrt med gyldige maritime sertifikater som dokumentasjon på at gjeldende krav til fartøyet er oppfylt.

Dersom fartøyet inngår i operatørs beredskapsplan skal fartøyet etter sjødyktighetsloven med forskrifter ha beredskapsfartøysertifikat som tilsvarer fartøyets funksjon i en beredskapssituasjon.