Skriftlig spørsmål fra Olav Gunnar Ballo (SV) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:63 (2000-2001)
Innlevert: 09.11.2000
Sendt: 10.11.2000
Besvart: 17.11.2000 av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad

Olav Gunnar Ballo (SV)

Spørsmål

Olav Gunnar Ballo (SV): I henhold til en reportasje i NRK Finnmark den 8/11-00 har UDI nektet en familie fra Sri Lanka å besøke sine slektninger i Hasvik samlet, fordi man frykter at de da vil forbli i Norge. Familien vil derimot få innreisetillatelse dersom de reiser enkeltvis, og på ulike tidspunkt. Dette innebærer at den ene av ektefellene må forbli i Sri Lanka til den andre er tilbake, for at de begge skal kunne besøke Norge.
Er statsråden enig i en slik praktisering av innreise- og oppholdstillatelse?

Begrunnelse

Hvorvidt man besøker slektninger alene eller sammen med ektefellen burde i liten grad angå nasjonale myndigheter, i hvert fall i selvstendige stater som regner seg selv som frie og demokratiske. Dersom mennesker bryter med forutsetningene for å få innreise ved å forbli i landet når oppholdstillatelsen er utløpt, er det en sak for seg. Men dagens praksis innebærer at myndighetene allerede i utgangspunktet forutsetter at hensikten med besøket er å forbli i landet. En kollektiv tilnærming overfor en hel nasjon, gjennom krav til befolkningen i dette landet om hvordan og med hvem reisen foretas, synes klart urimelig.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Visum, eller innreisetillatelse, kan gis for inntil tre måneder ved ønske om bl.a. familiebesøk, turistbesøk eller forretningsbesøk til Norge. Såfremt utlendingen som søker om visum, ikke er utvist fra Norge og det ikke er grunn til å tvile på de opplysningene vedkommende gir i forbindelse med visumsøknaden, er regelverkets utgangspunkt at visum skal gis med mindre "utenrikspolitiske, sikkerhetspolitiske eller innvandringspolitiske hensyn taler mot det", som det står i utlendingsforskriftens § 106 femte ledd.
Det er kriteriet "innvandringspolitiske hensyn" som er det sentrale ved behandlingen av visumsøknader. Et visum skal ikke være et middel til å innvandre til Norge. "Innvandringspolitiske hensyn" taler mot at visum gis når man ved behandling av visumsøknaden ikke finner det sannsynlig at søkeren vil forlate Norge frivillig innen visumperioden er omme. Utgangspunktet for en slik vurdering er i tillegg til de opplysningene søkeren selv gir, utlendingsforvaltningens kunnskap om den generelle situasjonen i søkerens hjemland, samt tidligere erfaring med andre visumsøkere fra samme land som søkeren. Er den generelle situasjonen i søkerens hjemland vanskelig, er dette et moment som tilsier at vedkommende kan ønske å forbli i Norge. Et slikt utgangspunkt kan imidlertid modifiseres av opplysninger om søkerens individuelle situasjon. Erfaring tilsier at jo sterkere tilknytning en søker har til sitt hjemland, jo større er sjansen for at vedkommende vil returnere frivillig. Også velferdsbehovet i den enkelte sak er viktig. I denne vurderingen står slektskapsforholdet sentralt, om det er spesielle årsaker til besøket el.l. Et foreldre-barnforhold vil for eksempel være et sterkt moment for innvilgelse.
De samme vurderinger og hensyn som nevnt gjør seg også gjeldende hvor det søkes om oppholdstillatelse for besøk i en begrenset periode, en mulighet som er gitt foreldre som har særlig tilknytning til riket gjennom barn i Norge. Foreldre kan gis slik tillatelse i inntil ni måneder. Det er en klar forutsetning at søkeren returnerer til sitt hjemland ved tillatelsens utløp.
Som nevnt, er ett av flere momenter ved vurderingen av om visum/oppholdstillatelse for foreldrebesøk skal gis, hvilken tilknytning søkeren har til hjemlandet. Det er klart at hvis begge ektefeller søker visum for den samme perioden, svekkes tilknytningen for den enkelte ved at vedkommende ikke har ektefellen igjen i hjemlandet. I noen tilfeller kan dette i en helhetsvurdering sammen med andre momenter medføre at visum ikke bør gis. Fordi besøk av foreldre til herboende barn er noe man i utgangspunktet ønsker å bidra til muligheten av, har utlendingsmyndighetene i enkelte tilfeller valgt å gjøre dette ved å gi såkalte suksessive visa. Dette vil si at den ene ektefellen gis visum for én periode, og at den andre gis visum for en etterfølgende periode. Utstedelse av den andre ektefellens visum vil være betinget av at den første returnerer til hjemlandet og melder seg ved ambassaden. Det understrekes at ordningen med suksessive visa er et alternativ til avslag for den ene eller begge to, ikke til ordinær innvilgelse. Der hvor man uansett finner grunnlag for å innvilge, vil dette bli gjort for begge samtidig.