Skriftlig spørsmål fra Steinar Bastesen (TF) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:65 (2000-2001)
Innlevert: 10.11.2000
Sendt: 10.11.2000
Besvart: 20.11.2000 av fiskeriminister Otto Gregussen

Steinar Bastesen (Kp)

Spørsmål

Steinar Bastesen (TF): Kongekrabben er på vandring vest og sør langs norskekysten. Den er til glede og økonomisk gevinst for de som får konsesjon til å fange og selge kongekrabben. Den er likefullt en økonomisk ruin for den som driver med garn og linefiske.
Har Fiskeridepartementet en plan for hvor langt vest og sør kongekrabben skal få utbre seg og har det vært drøftet å sette en grense ved Nordkinn eller annet sted, med kvoter øst for grensen og fritt fiske vest for denne eventuelle grensen?

Begrunnelse

Kongekrabben som ulovlig er satt ut i norske farvann i Finnmark er både en plage og en ressurs for de fiskerne som er involverte. Den er til glede og økonomisk gevinst for de som får konsesjon til å fange og selge den. Kongekrabben er likefullt en økonomisk ruin og plage for den som ikke får drive fangst etter den, men som må drive med garn og linefiske. Kongekrabben forårsaker store skader på fangstredskaper og fangst. Situasjonen for de fiskerne i Øst-Finnmark som ikke er tildelt kvoter på kongekrabbe er nå på bristepunktet. Kvotesystemet for kongekrabbe fører til stor misnøye og større forskjeller mellom dem som er tildelt kvote og dem som ikke er tildelt kvote. Situasjonen som finnes i Øst-Finnmark kan dessverre spre seg langs store deler av kysten. Dette fordi kongekrabben vandrer vest og sørover i et foruroligende tempo. Det er også foruroligende at kongekrabben er med på å spre en parasitt som er skadelig for torsk, i tillegg til at den beiter på død lodde og lodderogn i konkurranse med hyse. Skulle kongekrabben etablere seg i f.eks. ved Lofotkysten vil man utsette hele torskebestanden for stor fare. Det etterlyses en plan for hva myndighetene vil med denne bestanden og hvor stort utbredelsesområdet av denne arten skal være. På tross av flere års forsking har myndighetene fremdeles ingen oversikt over bestandsstørrelsen, jf. Fiskeriministerens svar på mitt spørsmål av 6. oktober d.å. og besvart 13. oktober 2000. Flere har derfor drøftet en ordning med en grense feks ved Nordkinn der det blir fritt fiske vest og sør for denne grensen mens det øst for denne grensen er kvoter.

Otto Gregussen (A)

Svar

Otto Gregussen: Når det gjelder kongekrabbens utbredelse, antar forskerne at bestanden ikke kan formere seg lenger sør enn til Vesterålen. Fiskerimyndighetene har pr. i dag ingen planer for utryddelse av kongekrabbe mht. utbredelse i vestlig retning, men vi følger situasjonen nøye i forhold til bl.a. mulige økologiske konsekvenser.
Som kjent er det nedsatt en nasjonal arbeidsgruppe som skal vurdere og komme med anbefalinger om prinsipielle forhold som forvaltningsstrategi for kongekrabbe. Arbeidsgruppen skal vurdere spørsmål om håndtering av kongekrabben som introdusert art i våre farvann med særlig henblikk på de forskningsmessige behov dette medfører. Videre vil arbeidsgruppen utarbeide forslag til et fremtidig nasjonalt reguleringsopplegg, herunder problemstillinger knyttet til bifangst av kongekrabbe i andre fiskerier.
Kongekrabbe er dessuten en av de bestandene som vi forvalter sammen med Russland, og den behandles som egen sak under det pågående møte i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon i Tromsø.
Til begrunnelsen for spørsmålet vil jeg kommentere følgende element: Det er riktig at kongekrabbe sprer en bestemt type parasitt, men det er ikke dokumentert at den gjør skade på torsk/torskefisk. Det medfører for øvrig ikke riktighet at kongekrabbe beiter på død lodde og lodderogn i konkurranse med hyse.
Videre vil jeg vise til at forskerne har en oversikt over bestanden av kongekrabbe, men at denne oversikten er begrenset til området øst for Makkaur.
Ettersom det bare er en begrenset del av bestanden som har en kommersiell verdi, kan jeg ikke se at det er hensiktsmessig å åpne for fritt fiske etter kongekrabbe, med fare for en situasjon hvor man kun sitter igjen med problemer knyttet til krabben, uten å kunne ta ut verdiskapningen fra denne ressursen.