Skriftlig spørsmål fra Finn Kristian Marthinsen (KrF) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:68 (2000-2001)
Innlevert: 10.11.2000
Sendt: 13.11.2000
Besvart: 17.11.2000 av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad

Finn Kristian Marthinsen (KrF)

Spørsmål

Finn Kristian Marthinsen (KrF): I Innst. S. nr. 117 (1999-2000) om regulering av arbeidsinnvandring, sier komiteen at "det er riktig med en oppmykning av regelverket som kan gjøre det lettere å dekke behovet for faglært arbeidskraft til aktuelle områder." UDI har på tross av dette avslått søknad om arbeidstillatelse for terasso-flisleggere, med den konsekvens at bedriften FIMO er konkurs.
Mener statsråden at avslaget er i samsvar med lovgivers intensjon, og anser statsråden at FIMO har krav på erstatning for konkursen?

Begrunnelse

Saken har en relativ lang foranledning hvor bedriftseieren har hentet utenlandsk arbeidskraft til legging av såkalte Terasso-fliser. Årsaken til innhenting av folk utenfor EØS-området, er at dette er en type flislegging som er annerledes enn vanlig flislegging, og som det er spesielt personer i Sør-Amerika som har utviklet kompetanse på. FIMO hadde mange oppdrag, men ble etter hvert nødt til å si disse fra seg på grunn av norske krav til spesialistkompetanse bl.a., og fordi UDI ikke ville gi dispensasjon.
Undertegnede tok dette opp direkte med den daværende politiske ledelsen i justisdepartementet. Og da komiteen behandlet St.meld. nr. 16 (1999-2000), ble mitt eksempel fra Buskerud omtalt spesielt. Det var enighet om at jeg skulle forsikre meg om at slike tilfeller ville komme inn under den nye lovteksten, og at jeg sto fritt til å nevne dette i debatten. Jeg fikk den nødvendige tilbakemelding, riktignok muntlig, men den var tilstrekkelig til at jeg sa følgende i debatten om Innst. S. nr. 117 (1999-2000): "For Kristelig Folkeparti er det viktig å legge forholdene til rette slik at nødvendig arbeid blir gjort, og at det utføres av dem som kan jobben. Den eksisterende loven har i mitt hjemfylke medført komplikasjoner og fortvilelse over offentlig tolkningsbyråkrati og hindret utvikling av arbeidsplasser. Firmaet FIMO er leverandør og legger av en spesiell type fliser som har sitt opphav i Brasil. Men fordi de kvalifiserte leggerne av denne type fliser ikke er fagutdannet på høyere nivå, selv om det er innlysende at de har spesielle kvalifikasjoner, får disse fagarbeiderne ikke arbeidstillatelse. Med den endring i loven vi vedtar i dag, vil problemet være løst. Den nye ordlyden sier at det er "et vilkår for arbeidstillatelse at søkeren a) er fagutdannet eller har spesielle kvalifikasjoner". Jeg vil imidlertid også føye til, for å gjøre det helt klart, at "fagutdannet" ikke nødvendigvis betyr at vedkommende må legge fram et bevis à la vårt fagbrev. For søkere fra land som har slike godkjenningsordninger, er det greit nok. Men det bør normalt være tilstrekkelig at eventuelle arbeidsattester eller praktiske prøver godtgjør fagkunnskapen og kvalifikasjonen."
Etter dette har det blitt søkt om arbeidstillatelse igjen, og på nytt avslår UDI søknaden i vedtak mottatt 09.08.00. Med det vedtaket settes bedriften i en umulig situasjon, og 31.10.00 møter bedriftseieren i Hokksund Sorenskriverembede med firmaet som ikke fortsatt kan drives for kreditorers regning.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Til tross for den adgang til fri flyt av arbeidskraft som følger av EØS-avtalen får mange arbeidsgivere i Norge ikke dekket sitt arbeidskraftbehov. For utlendinger utenfor EØS-området reguleres vilkårene for arbeidstillatelse av de ordinære reglene i utlendingsloven med forskrifter. Inntil i vår var vilkåret for innvilgelse av såkalt "spesialisttillatelse" at utlendingen var fagutdannet på høyere nivå, eller hadde spesielle kvalifikasjoner, jf. utlendingsforskriften § 3 annet ledd bokstav a). En tverrdepartemental arbeidsgruppe som 01.02.1999 la frem sin rapport "Arbeidskraftbehov og rekruttering fra utlandet" foreslo blant annet å endre spesialistbestemmelsen, slik at det ble lettere å dekke behovet for faglært arbeidskraft, for eksempel i helse- og omsorgssektoren og IT-bransjen. Justisdepartementet sendte på høring et forslag til endring av § 3 annet ledd bokstav a) som deretter ble forelagt for Stortinget i St.meld. nr. 16 (1999-2000). Endringen trådte i kraft 1. mai i år og innebar at kravet om at fagutdannelsen skulle være på høyere nivå bortfalt. Etter dette er det tilstrekkelig for tillatelse med hjemmel i denne bestemmelsen at utlendingen har en fagutdannelse som tilsvarer yrkesutdannelse på videregående skoles nivå. Ordlyden i det alternative vilkåret i spesialistbestemmelsen, "særlige kvalifikasjoner", ble ikke berørt av endringen. Sammenhengen mellom alternativene tilsier imidlertid at når kravet til fagutdannelse ble senket, vil dette også få betydning for hvilke krav som stilles før "særlige kvalifikasjoner" kan anses å foreligge. I St.meld. nr. 16 s. 9 sp. 1 står det blant annet følgende:
" Som et alternativ til utdanning kan søkeren ha "spesielle kvalifikasjoner". Slike kvalifikasjoner kan erverves gjennom praktisk erfaring på et fagområde. Dersom det er mulig å oppnå samme kompetanse gjennom formell utdanning, må som hovedregel praksisen være noe lengre enn den tilsvarende utdanningen. For øvrig beror det på en konkret vurdering hvorvidt søkeren kan sies å ha "spesielle kvalifikasjoner". "
Det er mange momenter som spiller inn ved vurderingen av om "spesielle kvalifikasjoner" kan anses å foreligge; se blant annet St.meld. 16 s. 9, om argumenter mot å utvide spesialistbestemmelsens anvendelsesområde. Utgangspunktet om at vi har regulert innvandring til Norge, og at Stortinget skal godkjenne hovedprinsippene for regulering av innvandringen, jf. utlendingsloven § 5, tilsier stor forsiktighet med å tolke vilkåret "spesielle kvalifikasjoner" lempelig. Lang erfaring i et yrke er i utgangspunktet ikke i seg selv tilstrekkelig til at man kan anses å ha slik kvalifikasjon, om selve teknikken er raskt ervervet. Også hensynet til likebehandling mellom utlendinger tilsier en viss tilbakeholdenhet med å anse personer som behersker en bestemt teknikk for å være spesialister i h.t. forskriften. Det kan være vanskelig å sondre mellom hva som er dyktighet opparbeidet gjennom daglig gjentagelse, og hva som er utøvelse av en teknikk som i utgangspunktetet krever noe mer. F.eks. vil en filétkutter på fiskefabrikk som har jobbet i lengre tid normalt være meget raskere enn en nyansatt, uten at førstnevnte av den grunn kan anses som spesialist.
Jeg kan ikke se at komitébehandlingen av St.meld. 16 endret utgangspunktet om at det må vurderes konkret for å avgjøre om den enkelte utlending kan anses som "spesialist" etter utlendingsforskriftens § 3 annet ledd bokstav a).
Når det gjelder terassoflisleggingsteknikken besitter departementet pr. i dag ikke tilstrekkelig kunnskap til å vurdere om dette er en raskt ervervet teknikk, eller om det krever lengre opplæring/utdanning og følgelig medfører at utlendingen som besitter teknikken bør anses som spesialist. Den saken som representanten viser til er ikke påklaget til departementet og er således ikke vurdert her.
For øvrig gjør jeg oppmerksom på at § 3 annet ledd bokstav a), ikke har noen dispensasjonsadgang. En søknad om arbeidstillatelse kan også bli vurdert etter utlendingsloven § 8 annet ledd jf. forskriften § 21 tredje ledd, om "sterke menneskelige hensyn" eller "særlig tilknytning" til Norge. Dette er i utgangspunktet ikke egnete kriterium for å innvilge en ren arbeidstillatelse. Dette gjelder også når det er snakk om hensyn til herværende arbeidsgiver.
Som følge av det stramme arbeidsmarkedet, og de konsekvenser dette har for blant annet arbeidsgivere og lokalmiljø, har jeg besluttet å få reglene som gjelder arbeidsinnvandring gjennomgått. En hurtigarbeidende tverrdepartemental arbeidsgruppe vil vurdere behovet for forenklinger og oppmykninger som kan foretas både på kort og lang sikt. Dersom det er aktuelt å gjennomføre tiltak som innebærer endring av prinsippene for innvandringspolitikken og av bestemmelser i utlendingsloven, vil saken bli lagt fram for Stortinget på vanlig måte.
Når det gjelder spørsmålet om erstatning til firmaet FIMO, så kan jeg, på bakgrunn av mitt kjennskap til saken, ikke ta standpunkt til dette. Grunnvilkårene for erstatningsplikt for det offentlige i slike tilfeller er at det må foreligge et ugyldig vedtak, et økonomisk tap, og årsakssammenheng mellom det ugyldige vedtaket og tapet.