Skriftlig spørsmål fra Liv Marit Moland (A) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:87 (2000-2001)
Innlevert: 24.11.2000
Sendt: 27.11.2000
Besvart: 05.12.2000 av fiskeriminister Otto Gregussen

Liv Marit Moland (A)

Spørsmål

Liv Marit Moland (A): En fisker som søker fornyelse av sin konsesjon må ifølge regelverket ha drevet aktivt fiske i 3 bestemte år før ny konsesjon kan gis. En fisker som i deler av denne 3 års perioden har vært sykmeldt risikerer å miste konsesjonen.
Hva vil statsråden gjøre for å rette opp denne opplagte urimeligheten?

Begrunnelse

En fisker fra Sørlandet, som har vært aktiv i yrket i 30 år, fikk ikke fornyet sin konsesjon nettopp på grunn av en slik sykmelding. Ingen andre arbeidstakere har vel så stor risiko for å miste jobben sin på grunn av sykdom. Her må noen ha tolket regelverket svært rigid.
En annen fisker, som i en periode måtte være hjemme med mindreårige barn på grunn av ektefelles sykdom, mistet av samme grunn sin konsesjon.
Fiskere bør ha de samme rettigheter til sykefravær og velferdspermisjon som andre, og samtidig ha muligheten til å beholde sitt yrke.

Otto Gregussen (A)

Svar

Otto Gregussen: Det er noe uklart hvilke regler det siktes til i spørsmålet. Jeg vil derfor i det følgende gi en kort redegjørelse for ulike aktivitetskrav.

I henhold til lov av 26. mars 2000 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) kan ervervstillatelse kun gis til den som har drevet ervervsmessig fiske eller fangst på eller med norsk fartøy i minst tre av de siste fem årene og fortsatt er knyttet til fiske- og fangstyrket. Unntak fra dette aktivitetskravet er gjort for fartøy under 50 fot, jf. forskrift av 18. juli 1956 om eiendomsrett til fiskefartøyer m.v. Dette aktivitetskravet er begrunnet med at man ønsker å ha en fiskereid fiskeflåte. At man har sagt tre av de fem siste årene, og ikke for eksempel tre av de tre siste årene, medfører at en person som har vært sykemeldt en viss periode ikke mister retten til å eie et fiskefartøy over 50 fot.

I tillegg til at det kreves ervervstillatelse for å eie fiskefartøy, kreves det i en rekke fiskerier at man har konsesjon/tillatelse, eller er tildelt årlig deltakeradgang, for å kunne delta i fisket. Et eksempel på en årlig tildelt deltakeradgang er deltakelse i gruppe I i torskefisket nord for 62°N, og et eksempel på konsesjon/tillatelse er avgrenset nordsjøtråltillatelse. Også konsesjoner/tillatelser og årlig tildelt deltakeradgang inneholder normalt et aktivitetskrav. Aktivitetskravet er imidlertid definert forskjellig.

I torskefisket gruppe I er det pr. i dag et vilkår at vedkommende har levert minst 15 % av sin torskekvote i ett av de to siste årene, jf. forskrift av 3. desember 1999 om adgang til å delta i fisket for fartøy under 28 meter største lengde som fisker med konvensjonelle redskap nord for 62°N i 2000. Vedkommende fisker kan altså la være å delta i torskefisket i det hele tatt et av årene, såfremt vilkåret er oppfylt det annet år. Vilkåret kan således ikke sies å være særlig strengt. I tillegg kan det gis dispensasjon i en rekke tilfeller hvor vedkommende ikke hadde mulighet til å oppfylle aktivitetskravet i den aktuelle toårsperioden. Dispensasjonsbestemmelsen blir tolket forholdsvis strengt, noe som henger sammen med at hovedvilkåret - at man må ha levert 15% av torskekvoten i ett av de to siste årene - ikke kan sies å være et strengt vilkår. Normalt vil også en person som har vært sykemeldt i en viss periode kunne klare å oppfylle hovedvilkåret, uten å måtte gå veien via en dispensasjonssøknad.

Når det gjelder aktivitetskravet i henhold til forskrift av 12. desember 1986 om tildeling av tillatelse til å drive fiske med trål (trålforskriften) § 15-1, herunder aktivitetskravet i forbindelse med avgrenset nordsjøtråltillatelse, er vilkåret at fartøyet må ha vært nyttet til trålfiske minimum 3 måneder i løpet av en toårsperiode for at ny eier kan gis tillatelse til fortsatt drift. Også dette vilkåret er av en slik karakter at tillatelsen ikke vil bortfalle selv om vedkommende fisker er sykemeldt en viss periode, så lenge fartøyet har drevet trålfiske angjeldende tremånedersperiode. Verdt å merke seg når det gjelder aktivitetskravet i trålforskriften, er at dette kun gjelder i forbindelse med eierskifte, utskifting og ombygging. Det vil si at så lenge fartøyet ikke skal selges, utskiftes eller ombygges, faller ikke tillatelsen bort selv om fartøyeier er sykemeldt i en lengre periode. Trålforskriften § 16-1 inneholder imidlertid en bestemmelse om inndragning av tråltillatelse, som gir hjemmel for å inndra en tillatelse dersom den i løpet av et sammenhengende tidsrom av to år ikke er benyttet i mer enn 2 måneder. Denne bestemmelsen gir imidlertid rom for å utvise et skjønn, slik at man kan ta i betraktning forhold som en sykemelding.

I tillegg til ovennevnte aktivitetskrav, har man i forbindelse med lukkingen av bestemte fiskerier sett hen til deltakelse i foregående år når det gjelder hvem som skal falle innunder den begunstigede gruppen. Når man går til det skritt å lukke et fiskeri, er begrunnelsen at fartøymassen som deltar i fiskeriet overstiger ressursgrunnlaget. En lukking av et fiskeri har følgelig både en ressursmessig og en lønnsomhetsmessig side. En for stor fiskeflåte i det enkelte fiskeri medfører stort press på ressursene, og det stilles store krav til fiskeriforvaltningen i forbindelse med å skulle stenge fisket når kvoten er oppfisket. I tillegg blir lønnsomheten lav pr. fartøy som deltar. Når man lukker et fiskeri vil det alltid være noen som "nesten oppfyller" vilkårene for å få konsesjon/tillatelse eller for å bli tildelt årlig deltakeradgang, og som av den grunn føler det urimelig at han/hun ikke ble omfattet av ordningen.

Til spørsmålet om hva jeg akter å gjøre, vil jeg si at vi løpende evaluerer våre reguleringer, og dersom vi ser at et regelverk slår uheldig ut, vil vi selvsagt forsøke å endre på dette. Jeg har imidlertid ikke til hensikt å gå inn og endre på vesentlige punkter når det gjelder de forskjellige aktivitetskravene pr. i dag.