Skriftlig spørsmål fra Hallgeir H. Langeland (SV) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:92 (2000-2001)
Innlevert: 27.11.2000
Sendt: 27.11.2000
Rette vedkommende: Helseministeren
Besvart: 08.12.2000 av helseminister Tore Tønne

Hallgeir H. Langeland (SV)

Spørsmål

Hallgeir H. Langeland (SV): Våren og sommeren i år undersøkte Næringsmiddeltilsynet for Midt-Rogaland temperaturer i kjøledisker i 53 dagligvarebutikker. Kun tre butikker hadde tilfredsstillende temperatur. Det betyr at forbrukeren i 50 butikker, faktisk ble utsatt for en helserisiko ved kjøpet av matvarer. Ingen av de avslørte butikker ble bøtelagt eller straffet på annet vis.
Vil statsråden sørge for at praksis på dette området innskjerpes, og at Næringsmiddeltilsynet får melding om å iverksette nødvendige tiltak?

Begrunnelse

Det skulle ikke være grunnlag for å hevde at kostnader ved bøtelegging eller krav om utbedring er for store. Vår kunnskap om inntektene til de største kjedeeierne burde absolutt tilsi at det trengs tiltak, når en faktisk spekulerer i folks helse ved ikke å følge regelverket.

Tore Tønne (A)

Svar

Tore Tønne: Sosial- og helsedepartementet viser til oversendelse av spørsmål til skriftlig besvarelse fra Stortingets president av 27.11.00. Spørsmålet gjelder kontroll av temperatur i kjøledisker.
Statens næringsmiddeltilsyn fører tilsyn og kontroll med næringsmidler i Norge. Statens næringsmiddeltilsyn har en tilsynspolicy som er "risikobasert". Med det menes at tilsynet må prioritere sin innsats, både med hensyn på hyppighet og med hensyn på hva som skal være i fokus, etter hvilken helserisiko virksomhetens produkter representerer, på kort og lang sikt.
Prosjektet som Næringsmiddeltilsynet i Midt-Rogaland gjennomførte i sommer, var i seg selv et rent kartleggingsprosjekt. Det ble allikevel gjennomført i tilknytning til tilsyn med dagligvareforretningenes internkontrollsystem. Der det i kartleggingsprosjektet ble avdekket for høye temperaturer, ble dagligvareforretningens rutiner i forbindelse med temperaturkontroll spesielt kontrollert, og det ble fattet vedtak mot dagligvareforretningen med pålegg om endring av rutiner.
Ansvaret for oppfyllelse av næringsmiddelregelverket, herunder krav til temperatur, ligger hos den enkelte næringsdrivende. Han er, gjennom en internkontrollforskrift, pålagt å ha styringssystemer som sikrer overholdelse av dette regelverket. Næringsmiddeltilsynet fører tilsyn med virksomhetens internkontrollsystem. Når det oppdages at systemet ikke er tilstrekkelig til å sikre overholdelse av krav som regelverket setter, fattes vedtak overfor virksomheten med pålegg om å forbedre internkontrollsystemet. Dette ble gjort i det foreliggende tilfellet.
Næringsmiddeltilsynet i Norge iverksetter i disse dager en klassifisering av alle næringsmiddelvirksomheter i fem tilsynsklasser, alt etter hvor risikofylt virksomhet som drives. Det er fastsatt en minste tilsynsfrekvens for hver tilsynsklasse.
Det er poengtert at de tiltak som iverksettes overfor virksomhetene skal stå i forhold til den risikoen som forskriftsbruddet representerer. Det er videre poengtert at når et vedtak er fattet mot en næringsmiddelvirksomhet, skal næringsmiddeltilsynet følge opp vedtaket til det er etterkommet, med f. eks. bruk av tvangsmulkt. Politianmeldelse vurderes for særlig alvorlige forskriftsbrudd.
Reglene om klassifisering og minste tilsynsfrekvens gjelder for alle næringsmiddelvirksomheter, enten de er underlagt kommunalt tilsynsansvar, som f. eks. dagligvareforretninger, eller underlagt statlig tilsynsansvar. Det er etablert rapporteringssystem til Statens næringsmiddeltilsyn som gir oversikt over i hvilken grad det enkelte næringsmiddeltilsyn følger opp klassifiseringen, minimums tilsynsfrekvens og oppfølging av vedtak.
I det foreliggende tilfellet har Næringsmiddeltilsynet fulgt den etablerte praksis når det gjelder iverksettelse av tiltak, og jeg finner ikke grunn til å foreta noen innskjerping av denne praksis.