Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:93 (2000-2001) Innlevert: 27.11.2000 Sendt: 28.11.2000 Besvart: 08.12.2000 av arbeids- og administrasjonsminister Jørgen Kosmo
Ivar Kristiansen (H): Statens Forvaltningstjeneste-Statskjøp har hatt anbudsrunde på forvaltningsnett for perioden 01.12.00 - 31.11.02. I dag er nordnorske selskap antatt som kvalifiserte leverandører. For neste periode ser det ut til at det kun er østlandsselskap som vil få anbud. Vil statsråden ta initiativ til en gjennomgang av kommende anbudsprosedyre, og sikre at også nordnorske aktører kan delta i salg av tjenester til denne sektoren, dersom de for øvrig tilfredsstiller krav til kvalitet, service og pris?
Jørgen Kosmo: Gjennom Forvaltningsnettsamarbeidet tilbys på frivillig basis statlige og kommunale virksomheter over ramme-avtaler et bredt spekter av tjenester og produkter på IKT-området. Bak dette arbeidet står Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Kommunenes Sentralforbund, som likeverdige parter. Fra 1. januar 2000 har Statens forvaltningstjeneste (ved avd. Statskjøp) det operative ansvaret for innkjøpsordningen (rammeavtalene) i Forvaltningsnettsamarbeidet. Omsetningen over disse rammeavtalene var i 1999 vel 1,9 milliarder kroner. Ved bruk av disse tilbudene vil offentlige virksomheter kunne spare arbeid, tid og penger knyttet til innkjøpsprosessen. Statens forvaltningstjeneste inngikk 30. november nye rammeavtaler i Forvaltningsnettsamarbeidet for perioden 01.12.00 - 30.11.02 på følgende områder:· Nett- og verdiøkende tjenester· Telefoniprodukter og supplerende tjenester· Dataprodukter og supplerende tjenesterNorge er gjennom medlemskapet i EØS forpliktet til å følge det internasjonale innkjøpsregelverket, som også er innarbeidet i norsk rett. Det gir ikke anledning til å iverksette distriktspolitiske tiltak eller fremme andre hensyn som tilgodeser spesielle geografiske områder. Det ville i så fall bryte med ikke-diskrimineringsprinsippene i EU/EØS. Statens forvaltningstjeneste har i regelverket fulgt prosedyren for kjøp etter forhandlinger (ikke åpen anbudskonkurranse). Det ble foretatt utlysninger i samsvar med reglene, i tillegg til at det ble avholdt 8 orienteringsmøter for interesserte leverandører rundt om i landet, også i Nord-Norge. Følgende kriterier ble vektlagt ved utvelgelse av leverandører/-leverandør-konstellasjoner for de nye rammeavtalene:· Bredde i produkt- og tjenestespekter· Geografisk dekning (krav om tilstedeværelse i alle postsoner i Norge med så nær som hele produkt/tjenestespekteret leverandørene/leverandørkonstellasjonene tilbyr)· Kvalitet og funksjonalitet· Priser· MiljøhensynMed de nye rammeavtalene gjeldende fra 1. desember 2000 er antall leverandører redusert fra 25 til 12 leverandører på de aktuelle fagområder. I tillegg kommer leverandører som er inne på andre rammeavtaler i Forvaltningsnettsamarbeidet.Ifølge Statens forvaltningstjeneste skyldes denne reduksjonen et sterkt ønske om mere oversiktlige avtaler for så vel brukere av avtalene som for avtaleforvalter, Statens forvaltningstjeneste. Med færre juridisk ansvarlige leverandører, vil avtalene være enklere å forholde seg til.Det er utført en omfattende evaluering av tilbudene, der Statens forvaltningstjeneste også i stor grad har trukket inn teknisk og juridisk ekspertise. De leverandører/leverandørkonstellasjoner som nå er valgt, er de som gjennom sine tilbud best fylte ovennevnte vurderingskriterier. Alle tilbydere ble vurdert likt med hensyn til disse kriteriene uavhengig av hvor hovedkontoret er lokalisert. De valgte leverandører har et stort antall avdelingskontorer eller underleverandører. Statens forvaltningstjeneste mener at disse leverandørene samlet sett har god geografisk dekning i hele Norge. For Nord-Norge er leverandørene representert blant annet i Mo i Rana, Bodø, Svolvær, Sortland, Narvik, Harstad, Tromsø og Alta. Leverandørene står relativt fritt til å inngå allianser med underleverandører som kan levere produkter/tjenester på vegne av dem der dette er hensiktsmessig ut fra bl.a. leveranse-/kompetansesituasjonen. Tilsvarende kan firmaer i for eksempel Nord-Norge forespørre de valgte leverandører om muligheter/betingelser for å bli evt. underleverandør på rammeavtalene i Forvaltningsnettsamarbeidet. Med leverandørenes frihet til valg av underleverandører, oppnås fleksibilitet og bredde på leverandør/underleverandørsiden uten at dette går ut over avtalenes oversiktbarhet for de som skal bruke avtalene. I samarbeid med Kommunenes Sentralforbund planlegger departementet neste år å gjennomføre en ny evaluering av innkjøpsordningen i Forvaltningsnettsamarbeidet. Evalueringen vil da ikke bare omfatte brukerne av tilbudene (innkjøpere i offentlig sektor), men også leverandørsiden. I sistnevnte gruppe vil inngå et utvalg leverandører som er - eller har vært - med på rammeavtalene og et utvalg leverandører som har søkt, men ikke oppnådd å bli leverandør. Evalueringen planlegges gjennomført høsten 2001, og resultatene vil bli gjort tilgjengelig bl.a. på nettstedet til Forvaltningsnettsamarbeidet (www.fns.dep.no). Der kan en også lese rapporter fra tidligere gjennomførte evalueringer. I tillegg vil AAD vurdere å iverksette en mer generell undersøkelse for å avklare i hvilken grad sentrale rammeavtaler kan virke diskriminerende for leverandører i distriktsnorge. I forlengelsen av disse tiltakene vil det være naturlig å informere bl.a. leverandørene om hvordan de bedre kan møte senere rammeavtaleutlysninger.