Skriftlig spørsmål fra Liv Marit Moland (A) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:104 (2000-2001)
Innlevert: 04.12.2000
Sendt: 04.12.2000
Besvart: 11.12.2000 av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad

Liv Marit Moland (A)

Spørsmål

Liv Marit Moland (A): Asylsøkere, som av en eller annen grunn går i kirkeasyl, opplever at saken deres ikke blir behandlet så lenge de sitter i kirkeasyl.
Hva vil statsråden gjøre med dette?

Begrunnelse

En mor med to mindreårige barn sitter i kirkeasyl i Aust-Agder. Barna går på skole, og bør ifølge regelverket avhøres spesielt. Det har ikke skjedd. Kvinner og barn bør behandles særskilt og ikke i forhold til ektemannens situasjon.
Regelverket sier også at en asylsøker må reise tilbake til hjemlandet for å anke et avslag. De tvinges til å reise til et land de har rømt fra. For en kirkeasylant er dette en ganske håpløs situasjon, og en "stillingskrig" ingen kan vinne.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Når en utlending fremmer en søknad om asyl, vurderes den enkelte søknad først av Utlendingsdirektoratet. Dersom direktoratet ikke finner at søkeren fyller vilkårene for asyl eller oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, kan vedtaket påklages innen tre uker. Blir vedtaket påklaget, vurderer direktoratet hele saken på nytt. Dersom direktoratet fortsatt ikke finner at vilkårene for å få opphold i Norge er oppfylt, sendes saken over til klageinstansen. Frem til nyttår er dette Justisdepartementets utlendingsavdeling, mens klageinstansen etter nyttår vil være Utlendingsnemnda.

Når Utlendingsdirektoratet sender klagen i den enkelte sak over til klageinstansen, skal direktoratet alltid vurdere om klageren skal gis anledning til å oppholde seg i landet mens klagen blir behandlet. Hovedreglen er at klageren skal gis anledning til å være her til klagen er ferdigbehandlet, men unntak kan gjøres dersom det er åpenbart at klageren ikke har behov for beskyttelse. Gjør direktoratet unntak fra hovedreglen, betyr det at utlendingen plikter å forlate landet før klagen er behandlet. Klageinstansen vil imidlertid behandle klagen selv om utlendingen fortsatt er i Norge, uavhengig av om f.eks. utlendingen har unndratt seg effektuering ved å gå i kirkeasyl.

Det som ofte skjer i asylsaker, er at søkere som har fått endelig avslag, dvs at klagen er ferdigbehandlet av klageinstansen, fremmer såkalte begjæringer om omgjøring. Når det foreligger et endelig avslag, plikter søkeren å forlate landet frivillig. I stedet for å reise ut, er det svært mange som i stedet ber om å få behandlet sin sak nok en gang og fremme en omgjøringsbegjæring. I noen saker fremmes det også omgjøringsbegjæringer flere ganger. Erfaringsmessig inneholder omgjøringsbegjæringene sjelden avgjørende eller nye opplysninger av betydning for saken. Likevel må hver enkelt sak gjennomgås på nytt når det kommer inn en omgjøringsbegjæring.

Behandlingen av disse omgjøringsbegjæringene utgjør en ekstra belastning for saksbehandlingskapasiteten i klageinstansen og betyr også at klageinstansen ikke får behandlet de ordinære klagesakene så raskt som ønskelig. Med bakgrunn i dette ga departementet 23.06.00 retningslinjer for fremsettelse og behandling av omgjøringsbegjæringer. I disse ble det bl.a. stilt bestemte krav til utformingen av omgjøringsbegjæringer.

Det ble også gitt spesielle retningslinjer om omgjøringsbegjæringer fra personer som har unndratt seg effektuering ved å gå i skjul eller kirkeasyl. Disse personene må personlig levere inn en omgjøringsbegjæring til politiet (her i Norge). Deretter skal de gå tilbake til et kjent oppholdssted, som regulært vil være asylmottak for asylsøkere. Innleveres ikke omgjøringsbegjæringen personlig vil den ikke bli tatt under behandling. Den vil heller ikke bli tatt under behandling dersom vedkommende går tilbake til kirkeasylet etter å ha levert den til politiet. Politiet er ellers instruert om at de ikke skal pågripe personer som forlater f.eks. kirkeasylet for å levere inn en omgjøringsbegjæring. En eventuell pågripelse og utsendelse kan da tidligst skje etter at klageinstansen har vurdert omgjøringsbegjæringen.

Etter min vurdering er de ovenstående retningslinjene hensiktsmessige, spesielt i lys av at dette gjelder situasjoner der asylsøknaden til den enkelte allerede er behandlet både av direktoratet og av klageinstansen. Jeg ser derfor ikke grunn til å endre på disse retningslinjene.