Skriftlig spørsmål fra Michael Momyr (H) til landbruksministeren

Dokument nr. 15:95 (2000-2001)
Innlevert: 28.11.2000
Sendt: 28.11.2000
Besvart: 06.12.2000 av landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen

Michael Momyr (H)

Spørsmål

Michael Momyr (H): Vil Landbruksdepartementet igangsette eller pålegge smitteforbyggende tiltak i Steinkjervassdraget etter fiskesykdomsloven?

Begrunnelse

Steinkjervassdraget ligger i dag som en stor smitterisiko i ett av Norges viktigste villaksområde. Trondheimsfjorden rommer 43 lakseelver, hvorav 25 har meget god fiskeproduksjon. Verdiene av laksefisket i regionen er enorme, en rapport fra DN benytter tall som 1,2 milliarder kroner dersom en tar med ringvirkningene av laksefisket i videste forstand.
Det regjeringsoppnevnte Villaksutvalget leverte i mars 1999 sin innstilling med forslag til tiltak for å ta vare på de norske villaksstammene. Det heter det blant annet: "Parasitten Gyrodactilus salaris er den mest omfattende kjente tapsfaktoren forårsaket av menneskelig aktivitet som har rammet norske laksebestander de siste årene." I rapporten viser utvalget til at Norge har et klart ansvar for å gjennomføre og støtte utbedringstiltak når fremmende arter truer økosystemet (Rio-konvensjonen artikkel 8 og 10).
Landbruksdepartementet kan med hjemmel i fiskesykdomsloven igangsette eller pålegge smitteforbyggende tiltak.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Jeg viser spørsmål nr. 95 til skriftlig besvarelse fra representanten Michael Momyr om Landbruksdepartementet kommer til å iverksette eller pålegge smitteforebyggende tiltak i Steinkjervassdraget etter fiskesykdomsloven.

Landbruksdepartementet og våre underliggende etater tar problemene med Gyrodactylus salaris (G.salaris) meget alvorlig. Spørsmålet om smitteforebyggende tiltak i Steinkjervassdraget må sees i sammenheng med nasjonal bekjempelsesstrategi og forslag til handlingsplan for tiltak mot G. salaris. Bekjempelsesstrategien baserer seg på et delt ansvar mellom Statens dyrehelsetilsyn (Landbruksdepartementet) og Direktoratet for naturforvaltning (Miljøverndepartementet). Dyrehelsetilsynet er ansvarlig for overvåkningsprogram, smitteforebyggende og smittebegrensende tiltak, smittehygienisk kartlegging ved behandling og informasjon om smittestatus. Direktoratet for naturforvaltning er ansvarlig for å utrede bekjempelsesstrategier for det enkelte vassdrag, gjennomføre tiltak mot G. salaris i vassdrag, informere om effekter av G. salaris og kjemisk behandling, utrede alternative bekjempelsesmetoder samt ansvar for nasjonalt kompetansesenter for gjennomføring av tiltak mot G. salaris.

Direktoratet for naturforvaltning og Statens dyrehelsetilsyn oversendte i august et justert forslag til handlingsplan for tiltak mot G. salaris. Forslaget ligger nå til behandling i Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet. Handlingsplanen er utarbeidet i tråd med tidligere handlingsplan, konklusjonene i villaksutvalgets innstilling, samt St.meld. nr. 8 (1999-2000) om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Planen legger opp til en aktiv bekjempelse av parasitten med økt satsing på forebyggende tiltak, overvåkning, bruk av fiskesperrer, behandling av smittede vassdrag og utvikling av alternative behandlingsmetoder. Metodikken for rotenonbehandling er også styrket.

Til tross for at vi nylig fikk en ny påvisning i et vassdrag som har vært behandlet (Beiarelva), mener jeg at det er riktig å holde fast på den foreslåtte handlingsplanen. Det vil få dramatiske konsekvenser for våre norske laksebestander dersom vi velger å ikke bekjempe parasitten. Mange bestander vil kunne bli utryddet, og på sikt vil dette være en trussel for hele det norske bestandskomplekset av atlantisk laks. De rotenonbehandlinger som ble gjennomført på 1990-tallet var etter gammel metode som vi har erfart ikke var god nok. Direktoratet for naturforvaltning har lagt ned betydelige ressurser i forbedring av metode, planlegging og kvalitetssikring av rutiner ved behandling. Det foreligger i dag langt mer kunnskap om hvordan behandlingen av vassdrag bør gjøres som handlingsplanen tar høyde for.

Ut i fra en sykdomsfaglig vurdering mener jeg at det er viktig at handlingsplanen iverksettes så snart som mulig. Jo lengre tid det går før tiltak iverksettes, desto større risiko er det for at flere vassdrag smittes. Nylig er smitten også påvist i Signaldalselva, nabovassdrag til Skibotnelva som har vært smittet i lengre tid. Et annet viktig moment er også at motivasjonen og beredskapen, lokalt og hos nødvendig ressurspersonell, avtar etter hvert som tiden går uten at behandlingen blir foretatt.

Regjeringen legger i St.prp. nr. 1 (2000-2001) for Landbruksdepartementet opp til at Statens dyrehelsetilsyn og Veterinærinstituttet skal øke innsatsen i forhold til G. salaris i 2001. Dette vil bl.a. omfatte en utvidelse av overvåkingsprogrammet i forhold til hva som ble gjennomført i 2000, videreføring av informasjonsopplegget med hensyn til smitteforebyggende tiltak og samarbeid med interesseorganisasjoner for å bedre desinfeksjonsrutiner.

Et av de viktigste smitteforebyggende tiltak som kan gjennomføres er likevel fjerning av flest mulig smittekilder. Det eneste alternativet som i dag finnes for å fjerne smitten fra vassdrag er rotenonbehandling. Statens dyrehelsetilsyn ved fylkesveterinæren, har i forskrift om bekjempelse av G. salaris hjemmel til å fatte vedtak om rotenonbehandling skal gjennomføres i et vassdrag. For at fylkeseveterinærens vedtak skal kunne iverksettes må det foreligge tillatelser i medhold av forurensningsloven og lakse- og innlandsfiskeloven som forvaltes av Miljøverndepartementet med underliggende etater.

Så vel jeg som miljøvernministeren er fullt ut innforstått med situasjonen i Steinkjervassdraget og i Trondheimsfjorden. Statens dyrehelsetilsyn i samråd med Direktoratet for naturforvaltning vurderer løpende tiltak som kan redusere faren for spredning av parasitten fra Steinkjervassdraget til andre vassdrag, og det er helt klart at Steinkjervassdraget er blant de vassdragene som vil være høyest prioritert i det framtidige arbeidet med å bekjempe G. salaris. Jeg registerer i den forbindelse at Stortingets miljø- og energikomite i sin Innst. S.nr. 9 (2000-2001) har foreslått å øremerke 5 mill. kr. på neste års statsbudsjett til bekjempelse av G. salaris i Steinkjervassdraget.