Skriftlig spørsmål fra Tor Nymo (Sp) til landbruksministeren

Dokument nr. 15:113 (2000-2001)
Innlevert: 07.12.2000
Sendt: 08.12.2000
Besvart: 15.12.2000 av landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen

Tor Nymo (Sp)

Spørsmål

Tor Nymo (Sp): Mener landbruksministeren at det i forbindelse med harmoniseringen til EUs regelverk på det veterinære området, har blitt tatt tilstrekkelig hensyn til faren for å få alvorlige sykdommer til Norge, og ble Stortinget i god tid orientert grundig om kugalskaps epidemien i Storbritannia som allerede i 1995 innebar slakting og destruksjon av tusenvis av storfe?

Begrunnelse

Norge har opprinnelig hatt et meget strengt importvern, ikke minst for å hindre utbrudd av alvorlige dyresykdommer, og sannsynligvis har Norge en dyrepopulasjon som er fri for kugalskapssmitte. Imidlertid kan denne gode situasjonen ha blitt ødelagt på grunn av de harmoniseringer som har foregått mellom Norge og EU på det veterinære området. Som en følge av dette har et vesentlig antall dyr blitt importert fra land hvor en i dag har påvist kugalskap, og det kan ikke utelukkes med 100 prosent sikkerhet at ikke smitten allerede finnes i Norge. De første tilfellene av kugalskap ble oppdaget i Storbritannia tidlig på 80-tallet, og allerede i 1995 ble epidemien karakterisert som meget alvorlig; 150 000 storfe ble slaktet og destruert. Epidemien har bredt seg til de aller fleste landene i EU, og Norge og Island er nå i en særstilling i Vest-Europa i forhold til sykdommen. I og med at en ikke kjenner godt nok til sykdommen, så er det uklart hvorvidt de tiltakene som nå har trådt i kraft, vil ha noen virkning.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Gjennom den opprinnelige EØS-avtalen overtok Norge i 1994 de aller fleste av EUs bestemmelser om helse-, hygiene- og kvalitetskrav ved handel med animalske næringsmidler, helsekrav ved handel med dyr og andre dyreprodukter enn næringsmidler og rapportering og kontroll av sykdom innen EØS-området. Avtalen omfattet ikke tredjelandsbestemmelsene, dvs. de regler som EU har for import av levende dyr og animalske produkter fra land utenfor EU, og heller ikke reglene om grensekontroll.
En viktig intensjon med EØS-avtalen var å gi Norge en sikrere adgang til EU-markedet. Spesielt er norsk fiskerinæring avhengig av eksport. Da det ble innført økt grensekontroll ved import fra tredjeland til EU fra 1. januar 1997, skapte dette problemer for norske eksportinteresser (Norge var "tredjeland" etter den opprinnelige avtalen for så vidt gjaldt grensekontroll).
Da avtalen ble inngått, var det forutsatt at de unntakene som Norge hadde fått fra avtalen slik at vi kunne beholde nasjonale regler på en del områder, skulle gjennomgås og eventuelt revideres i løpet av 1995. Det ble forhandlet frem en revisjon i 1995 og 1996 etter forutgående konsultasjoner med Stortinget. Daværende statsråd i Landbruksdepartementet, Dag Terje Andersen, redegjorde for avtaleutkastet i Stortinget 16. januar 1997. Under debatten om redegjørelsen ble det fremmet forslag om å beholde den veterinære grensekontrollen. Forslaget ble ikke bifalt (65 stemmer mot og 40 stemmer for).
Norge fikk gjennom den opprinnelige EØS-avtalen beholde sine bestemmelser om kugalskap (BSE), bl.a. at storfe ved import skulle komme fra besetning som ikke hadde hatt BSE de siste 6 årene, og at eksportlandet praktiserte avliving av dyr med mistanke om BSE. Etter den reviderte avtalen kan vi ikke ha slike bestemmelser, og vi følger EUs regelverk. Imidlertid har EU meget strenge bestemmelser når det gjelder BSE, bl.a. har Storbritannia og Nord-Irland og Portugal forbud mot å eksportere levende storfe. Det er lite trolig at vi her i Norge ville ha praktisert strengere bestemmelser om vi hadde hatt mulighet for det etter EØS-avtalen. Jeg gjør for øvrig oppmerksom på at trolig ville WTO-avtalen ha hindret strenge særbestemmelser i Norge om vi ikke hadde hatt EØS-avtalen.
Den veterinære grensekontrollen ved handel innen EØS er erstattet av kontroll i besetningen før eksport og isolasjon og kontroll av importerte dyr etter ankomst hit til landet. Alle importerte storfe blir testet for BSE ved slakting eller død av annen årsak.
Jeg mener at det ved gjennomføring av EUs regelverk på det veterinære området er tatt tilstrekkelig hensyn til faren for å få alvorlige sykdommer til Norge.
Stortinget har gjennom en rekke dokumenter som de ulike regjeringer har lagt fram, blitt orientert om BSE, bl.a. i St.prp. nr. 100 for 1991-92, St.prp. nr. 70 for 1996-97 og St.prp. nr. 6 for 1998-99. Jeg kan vanskelig se at noen av mine forgjengere har forsømt informasjonsplikten når det gjelder orientering om BSE. Jeg vil her peke på at orienteringene er gitt ut fra behovet i den norske situasjonen.