Skriftlig spørsmål fra Marit Tingelstad (Sp) til kirke-, utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:129 (2000-2001)
Innlevert: 13.12.2000
Sendt: 13.12.2000
Besvart: 21.12.2000 av kirke-, utdannings- og forskningsminister Trond Giske

Marit Tingelstad (Sp)

Spørsmål

Marit Tingelstad (Sp): Jeg viser til Innst. S. nr. 78 (1998-99) der Regjeringen ble bedt om å etablere et nasjonalt system for dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse som har legitimitet både i arbeidslivet og i utdanningssystemet. I utkastet til endringer i forskrift av 28. juni 1999 nr. 722 synes imidlertid ikke arbeidslivets bidrag vektlagt tilstrekkelig.
Hvorfor er ikke partene i arbeidlivet tenkt involvert som direkte parter i realkompetansevurderingen, men kun foreslått som høringsparter?

Begrunnelse

Som nevnt, har Stortinget understreket betydningen av at vurderingssystemet for realkompetanse utformes slik at det gis legitimitet både i utdanningssystemet og i arbeidslivet. Dette er av avgjørende betydning for at realkompetanse skal anerkjennes på lik linje med ordinær prøveavleggelse og eksamen. Det synes derfor noe underlig at departementet, i høringsforslaget, foreslår at vurderingen og verdsettingen av kandidatens ferdigheter skal foretas av kun faglærere. Det vil være uheldig om dette bidrar til å gjøre kompetansereformen for skolepreget. Det naturlige ville vært at representanter fra partene i arbeidlivet, f.eks. instruktører i bedrifter, deltok på lik linje med faglærer i vurderingen av kandidaten.

Trond Giske (A)

Svar

Trond Giske: Kompetansereformen er en prosess som gjennomføres i et nært samarbeid med partene i arbeidslivet. Dette gjelder både reformen som helhet og de enkelte innsatsområdene.

Planene for og oppstarten av Realkompetanseprosjektet i 1999 ble gjennomført i samarbeid med en bredt sammensatt prosjektgruppe med representanter fra partene i arbeidslivet, utdanningssystemet og andre departementer. Med virkning fra 1. september 2000 har departementet delegert styringen av prosjektet til et eget prosjektstyre. Prosjektstyret er sammensatt med representanter fra partene i arbeidslivet, Kommunenes sentralforbund, en rektor og en lærer fra videregående skole, en felles representant fra Voksenopplæringsforbundet, Norsk forbund for fjernundervisning og Folkehøgskolerådet og fra KUF. Prosjektstyret er ledet av Turid Kjølseth, direktør ved det nye voksenopplæringsinstituttet, VOX og sekretariatet er også lagt til VOX.

I samsvar med Stortingets vedtak (Innst. S. nr. 78) er målet for dette prosjektarbeidet: Etablere et nasjonalt system for dokumentasjon og verdsetting av voksnes realkompetanse, med legitimitet både i arbeidslivet og utdanningssystemet. Min målsetting er at dette skal være på plass i august 2002.

Realkompetanseprosjektet koordinerer i dag 26 utviklingsprosjekt. Ni av disse prosjektene er i regi av arbeidslivet, de andre er i utdanningssystemet, studieforbund eller frivillige organisasjoner. Alle prosjektene deltar i et nettverkssamarbeid for utveksling av erfaringer og kunnskaper, hvor det legges føringer for det videre arbeidet. Departementet har også engasjert et forskningsmiljø for å gjennomføre både en følgeevaluering og en sluttvurdering. Dette arbeidet vil starte opp i januar 2001 og skal ledes av Norsk forskningsråd.

Målsettingen for prosjektene i regi av partene i arbeidslivet er å dokumentere kunnskaper og ferdigheter som tilegnes på arbeidsplassen og i arbeidslivet. En dokumentasjonsordning i arbeidslivet skal ha en egenverdi:

· for den enkelte i forhold til riktigere og bedre arbeidsoppgaver og ved skifte av jobb (intern eller ekstern)

· for arbeidsgiver i forhold til kompetansekartlegging og -utvikling.

Dokumentasjonsordningen i arbeidslivet skal videre gi grunnlag for verdsetting i forhold til det offentlige utdanningssystemet. Det innebærer at realkompetanse blir vurdert opp mot læreplanene i videregående opplæring og verdsatt som likeverdig med formell opplæring. Dette gir grunnlag for inntak og et avkortet og tilpasset opplæringsløp.

Prosjekter i regi av fylkeskommunene utvikler, prøver ut og vurderer ulike modeller og metoder for vurderingen og verdsettingen av voksnes realkompetanse relatert til videregående opplæring. Dette vurderingsarbeidet blir utført av fagpersoner, f.eks faglærere. Ved en av metodene - yrkesprøving - er det fagpersoner fra arbeidslivet (prøvenemndene) som benyttes for å vurdere den voksnes kompetanse gjennom praktisk prøving i bedrift.

Utgangspunktet for forskriftsarbeidet har vært at forskriften til opplæringsloven skal gi rammene for hvordan realkompetanse skal håndteres, særlig understrekes det at vurderingen av realkompetanse skal skje på et forsvarlig grunnlag. Dette er avgjørende for at realkompetanse skal ha den nødvendige legitimitet både inn mot utdanningssystem og arbeidsliv.

I departementets høringsutkast blir det pekt på at realkompetansevurderingen kan foretas av to kvalifiserte faglærere. I realkompetanseprosjektet har dette vært praktisert. Et slikt krav vil ikke blir forskriftsfestet. Fylkeskommunene er gitt ansvaret for vurdering av realkompetanse, og de har frihet til å organisere dette på en hensiktsmessig måte, så lenge det gjøres innenfor de rammene som forskriften setter.

Vi er inne i et spennende og krevende utviklingsarbeid som skal gi voksne muligheter til også å få dokumentert og verdsatt de kunnskaper og erfaringer som er ervervet på andre læringsarenaer enn i utdanningssystemet. I løpet av skoleåret 1999-2000 har prosjektene gitt denne muligheten til over 900 personer. De har en gjennomsnittsalder på 34 år, 74 % er kvinner. Så langt jeg har registrert, har partene i arbeidslivet gitt positive tilbakemeldinger både for organiseringen av arbeidet og fremdriften. Jeg er svært opptatt av at arbeidet føres videre i et nært samarbeid med de involverte parter, slik at vi kan nå målet: Et nasjonalt system for dokumentasjon og verdsetting av voksnes realkompetanse, med legitimitet både i arbeidslivet og i utdanningssystemet.