Skriftlig spørsmål fra Hallgeir H. Langeland (SV) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:143 (2000-2001)
Innlevert: 19.12.2000
Sendt: 20.12.2000
Besvart: 10.01.2001 av miljøvernminister Siri Bjerke

Hallgeir H. Langeland (SV)

Spørsmål

Hallgeir H. Langeland (SV): Etablering av golfbaner må kunne betraktes som etablering av ny næringsvirksomhet, og kan da framstå som en trussel mot allmannaretten og folks rett til fri ferdsel i utmark, dersom banen f.eks. legges i LNF-områder. Intensjonen i de Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for Oslofjorden kan ikke være at LNF-områder gjøres om til golfbaner i kystsonens "Åpent område" eller tett ned til grensende "Strandsone".
Er statsråden enig i en slik vurdering?

Begrunnelse

Golfbaner krever at store arealer omgjøres, som oftest fra landbruksområder og skog/friluftsområder, til virksomhet med mer begrenset generell tilgang for allmennheten, idet inngjerdinger og baner omgitt av fysisk sikkerhetsstengsler hindrer fri ferdsel.
Golfbaneetableringer innebærer også ofte nedbygging av kulturlandskap, og kan gi forstyrrelser av det biologiske mangfoldet i et området.
RPR for Oslofjorden skisserer at i sitt geografiske virkeområde omfattes også landarealer som inngår i kystlandskapet og som danner rammen om fjorden (herunder øyer og trær).
Golfbane planlagt i f.eks. Nøtterøy kommunes vestlige LNF område, Sanne/Hellaskogen omfattes av betegnelsen "Åpne områder" i RPR-definisjonen: "Her er det viktig å ivareta grunnlaget for landbruk, vern og allmenn rekreasjon".
Det er utarbeidet Nasjonale mål for friluftsarbeidet i Norge, basert på at Allmannaretten skal holdes i hevd i alle lag av befolkningen. Målene har til hensikt å fremme utøvelsen av friluftsliv og dekke friluftslivets arealbehov.
Golfaktiviteten er økende, og det planlegges flere golfetableringer ved Oslofjorden, som fra før er et pressområde hva gjelder slitasje på kulturlandskap og miljøforstyrrelser.

Siri Bjerke (A)

Svar

Siri Bjerke: Hovedmålet med de rikspolitiske retningslinjene for Oslofjorden er å sikre en forsvarlig forvaltning av områdets verdier og kvaliteter til beste for befolkningen sett i et nasjonalt perspektiv. Utbygging og annen form for arealbruksplanlegging skal tilpasses lokale forhold, samtidig som de mest verdifulle arealene må skjermes. I de områder som i retningslinjene er definert som "åpne områder" skal det legges vekt på en langsiktig forvaltning av naturverdier og kulturlandskap. Utbygging i disse områdene bør unngås. Å bruke områdene til golf er i seg selv ikke i strid med retningslinjene, men vil kunne komme i strid med intensjonene, dersom det er særlig verdifulle arealer som beslaglegges. Dette kan for eksempel gjelde områder som er intensivt benyttet som friluftsområde, eller et vakkert naturområde som bør skjermes for landskapsinngrep.

Både landbruk, naturmiljø, kulturmiljøer, plante- og dyreliv, m.m., vil kunne bli negativt berørt av golfanlegg. Jeg registrerer samtidig at det en markert økning av interesse i befolkningen for å utøve denne form for friluftsaktivitet. Enkelte kommuner ønsker også golfbaner for å tiltrekke seg annen næringsvirksomhet, eller for å bygge opp under reiselivsnæringen i kommunen.

Det er derfor viktig å vurdere ulike lokaliseringsalternativer og finne fram til områder som er lite konfliktfylte i forhold til friluftsliv og ulike verneinteresser. Jeg vil i denne sammenheng også gjøre oppmerksom på at det etter plan- og bygningslovens regelverk kreves en særskilt konsekvensutredning for golfbaner som eventuelt vurderes lokalisert innenfor RPR-sonen for Oslofjorden.

Fordi golfbaner er arealkrevende vil de nesten alltid berøre eller komme i direkte konflikt med andre arealbruksinteresser. Det er derfor spesielt viktig med gode planprosesser. På bakgrunn av økt planleggingsaktivitet og potensial for konflikter har Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet sammen tatt et initiativ for å utarbeide et rundskriv om hvordan etablering av golfbaner skal håndteres i plansammenheng.