Skriftlig spørsmål fra Øyvind Korsberg (FrP) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:148 (2000-2001)
Innlevert: 03.01.2001
Sendt: 04.01.2001
Besvart: 09.01.2001 av miljøvernminister Siri Bjerke

Øyvind Korsberg (FrP)

Spørsmål

Øyvind Korsberg (FrP): I forbindelse med forliset av bulkskipet "John R" den 25.12.00 er det satt fokus på oljevernberedskapen langs kysten av Nord-Norge.
Er dagens oljevernberedskap hurtig og effektiv nok til å dekke vår langstrakte kyst, og er beredskapen oppdatert spesielt med tanke på en økende trafikk av tankfartøyer med frakt av råolje fra Nordvest-Russland?

Begrunnelse

Fra Nordvest-Russland skal det skipes ut 7,5 millioner tonn råolje. Transporten av råoljen skal skje med tankskip fra 20 000 til 120 000 tonn dødvekt og disse tankskipene vil seile nær kysten av Nord-Norge.
I forbindelse med tømmingen av bunkersolje fra den forliste bulkskipet "John R", så tok det lang tid før tømmingen ble igangsatt. Ifølge havnedirektør i Tromsø, Halvar Pettersen er kraftenheten til nødlosseutstyret av bunkerstanker plassert i Bodø, og i dette tilfellet måtte det fraktes med bil til Tromsø, for ny omlasting. Nærmeste helikopter som kunne ta løfteoperasjonen til havaristen, var i Trøndelag. Dette medførte at det gikk for lang tid før man kom igang med tømming av bunkersoljen.

Siri Bjerke (A)

Svar

Siri Bjerke: Jeg vil innlede med å understreke at operasjoner som tømming av skip og effektiv oppsamling av olje som er kommet på havet ofte er vanskelige og risikofylte operasjoner. Ved forliset av fryseskipet "Green Ålesund" den 15. desember 2000, nord for Haugesund, var både den interkommunale beredskapen og statens beredskap raskt på plass med lenser og opptaksfartøyer, og oljen på sjøen og i strandsonen ble samlet opp. Tømmingen av vraket skjedde uten at tid gikk til spille. Når det gjelder forliset av "John R" den 25. desember 2000, nord for Tromsø, ble ikke oljevernet i samme grad satt på prøve i og med at det ikke skjedde noe oljesøl av betydning. Imidlertid var Statens beredskap raskt på plass med fartøyer og oljevernmateriell. Det som var spesielt med "John R" var at nødlossing tok forholdsvis lang tid, dels på grunn av vanskelig farvann rundt havaristen og dels på grunn av tilgangen på egnet helikopter for frakt av tungt nødlosseutstyr ut til havarist. Det var også usikkerhet om hvor store oljemengder det var om bord i "John R" da den grunnstøtte, noe som medførte to tømmeoperasjoner.

Begge havariene illustrerte hver for seg hvor viktig ukontrollerbare omstendigheter (vær, sted, tilgang til havaristen, oljemengde om bord, osv.) rundt et havari er for omfanget av miljøskaden. Ved disse to havariene gjorde gunstige værforhold det mulig å gjennomføre en rask oppsamling av oljen som hadde lekket ut og å tømme vrakene for olje. Bildet hadde vært et helt annet hadde værforholdene vært verre.

Statens forurensningstilsyn (SFT) er i disse dager i ferd med å avslutte en omfattende miljørisiko- og beredskapsanalyse av statens oljevernberedskap. Statens oljevernberedskap er innrettet mot større tilfeller av akutt oljeforurensning fra skip og ukjent kilde. Hensikten med analysen har vært å klargjøre om dagens statlige beredskap er tilstrekkelig utfra den miljøtrussel skipstrafikken representerer langs norskekysten. Analysen vil i nær fremtid bli oversendt departementet. I tillegg til å vurdere depotstrukturen vil SFT også vurdere øvelsesvirksomheten, opplæringen og vedlikeholdet innen beredskapen, så vel som kommunenes mulighet til å bistå staten under større oljevernaksjoner. SFT gjennomfører også en miljørisiko- og beredskapsanalyse knyttet til den russiske oljetransporten. Resultatet vil oversendes til departementet i løpet av januar i år, og vil bli brukt for å vurdere om det statlige beredskapsnivået er riktig i forhold til miljøtrusselen fra denne transporten.

Oppfølgingen etter havariene må imidlertid forkusere på mer enn behovet for mekanisk oljevernutstyr. Jeg ser det som svært viktig at en styrking av beredskapen må omfatte både forebyggende tiltak for å hindre at ulykker inntreffer og tiltak som iverksettes for å begrense skadeomfanget etter at ulykken/havariet har inntruffet. Det er derfor viktig at det raskt settes i gang systematisk arbeid med å konkretisere både forebyggende og beredskapsmessige tiltak. Dette er spesielt viktig i og med den planlagte russiske oljetransporten. Vi har i dag en oljevernberedskapsavtale med Russland, og vil bli varslet fra havnemyndighetene i Murmansk om planlagte slep langs kysten. Den varslede oljetransporten vil øke trusselen for oljesøl langs hele kysten, noe vi vil måtte forholde oss til og dimensjonere vår beredskap etter.