Skriftlig spørsmål fra Kristin Halvorsen (SV) til sosialministeren

Dokument nr. 15:151 (2000-2001)
Innlevert: 04.01.2001
Sendt: 05.01.2001
Besvart: 12.01.2001 av sosialminister Guri Ingebrigtsen

Kristin Halvorsen (SV)

Spørsmål

Kristin Halvorsen (SV): Stortinget vedtok 14. juni 2000 å be Regjeringen medvirke til at bruk av hospits som boligløsning for barnefamilier og enslige barn og ungdom opphører.
Hva har Regjeringen gjort med saken?

Guri Ingebrigtsen (A)

Svar

Guri Ingebrigtsen: Regjeringen er enig i at hospits ikke er et egnet botilbud for barnefamilier og enslige barn og unge, og har fulgt opp Stortingets vedtak på følgende måte:
Sosial- og helsedepartementet har i et samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet høsten 2000 igangsatt et flerårig utviklingsarbeid i våre fem største bykommuner (Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand) der boligpolitiske virkemidler knyttes til aktuelle helse- og sosialtjenester for å sikre bostedsløse et helhetlig hjelpetilbud. Hovedmålsettinger for dette utviklingsarbeidet er å utvikle metoder og modeller for å forebygge bostedsløshet, gi mulighet for utprøving av lokale helhetlige løsninger, og å skape grunnlag og erfaringer for en nasjonal innsats/strategi. Vanskeligstilte barnefamilier vil være en sentral målgruppe i dette utviklingsarbeidet. Erfarings- og kunnskapsformidling mellom de deltakende kommunene, samt andre kommuner, skal stå sentralt i arbeidet.
Utviklingsarbeidet må ses i sammenheng med den generelle innsatsen mot bostedsløshet som er vedtatt i forbindelse med Utjamningsmeldinga. Boligløsninger for bostedsløse og andre svært vanskeligstilte er for øvrig et sentralt tiltak i tiltakspakken for en solidarisk boligpolitikk som Regjeringen la fram i juli i fjor. Slike løsninger vil bli prioritert høyt innenfor Husbankens ordinære lån- og tilskuddsordninger. Sosial- og helsedepartementet har dessuten over flere år støttet et byomfattende prosjekt i Oslo kommune med sikte på å unngå og forebygge at leietakere blir utkastet. Oslo kommune rapporterer at dette arbeidet begynner å bære frukter.
Å tilrettelegge egnede og midlertidige botilbud for barn og unge og barnefamilier i krise er først og fremst et kommunalt ansvar. Det stramme boligmarkedet i de største byene i landet vanskeliggjør kommunenes arbeid med å finne gode boligalternativer for bostedsløse. Å unngå sosialt belastede døgnovernattingssteder for bostedsløse barn og unge og barnefamilier har imidlertid høy prioritet i alle kommuner.
Barne- og familiedepartementet har ved tidligere anledninger tatt opp problemene med plassering av barnefamilier på døgnovernattingssteder i Oslo og Akershus. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har bedt Oslo kommune om å finne andre midlertidige og mer egnede boligløsninger for barnefamilier. Ifølge barnevernlovens § 3-1 har kommunen en plikt til å følge nøye med i de forhold barn lever under og sette inn tiltak mot sosiale problemer tidligst mulig.
Ifølge opplysninger fra Oslo kommune er det i løpet av det siste året gjort en stor innsats i bydelene for å unngå bruk av døgnovernattingssteder, eksempelvis hospits og pensjonat, som midlertidig botilbud for barnefamilier. Pr. 21.12.00 bodde ingen barn i slike døgnovernattingssteder. Tre barn bodde i et hybelsenter som har inngått kvalitetsavtale med Oslo kommune og som derved har forpliktet seg til ikke å ta imot rusmiddelmisbrukere og eventuelt andre som kan ha skremmende atferd. 36 barn bodde i et kommunalt botreningstilbud for flyktningefamilier.

Også de øvrige større bykommunene rapporterer at de ikke plasserer barn og barnefamilier på døgnovernattingssteder med tyngre rusmiddelproblematikk.