Skriftlig spørsmål fra Erna Solberg (H) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:157 (2000-2001)
Innlevert: 08.01.2001
Sendt: 09.01.2001
Besvart: 16.01.2001 av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad

Erna Solberg (H)

Spørsmål

Erna Solberg (H): Det ble for snart et år siden gitt en ett-års stopp i utsendelse av nord-irakiske kurdere selv om de hadde fått avslag på sine søknader om asyl/opphold på humanitært grunnlag. Begrunnelse var problemer knyttet til hjemsendelsen/mottak av asylsøkerne i Irak.
Siden året snart er omme vil jeg be statsråden om en orientering om hva som har vært gjort for å realisere vedtakene om tilbakesendelse, og hva departementet nå vil gjøre med denne gruppen asylsøkere?

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Inntil 1998 var tallet på irakiske asylsøkere som kom til Norge relativt stabilt. Tilstrømmingen økte kraftig fra og med 1998 da det ble registrert 1 317 asylsøkere fra Irak, og nådde en foreløpig topp i 1999 da 4 073 personer søkte asyl. Alle har fått sine søknader om asyl behandlet på individuelt grunnlag. Noen har fått asyl, andre har fått opphold på humanitært grunnlag. Det viste seg imidlertid at de fleste ikke hadde behov for beskyttelse i Norge, enten fordi de ikke risikerte forfølgelse i hjemlandet eller fordi de allerede hadde oppnådd beskyttelse i et annet europeisk land.

I mars 2000 besluttet Justisdepartementet at irakiske asylsøkere som etter en individuell vurdering ikke hadde behov for beskyttelse, skulle gis midlertidige tillatelser som verken kunne danne grunnlag for familiegjenforening eller bosettingstillatelse. Begrunnelsen for dette var bl.a. behovet for å samordne norsk praksis med praksis overfor irakiske asylsøkere i øvrige europeiske land. En viktig begrunnelse for å gi begrensede tillatelser var at de ville bidra til å hindre tilstrømming av irakiske asylsøkere uten beskyttelsesbehov til Norge. Dessuten hadde Norge, i likhet med andre europeiske land, ingen etablert ordning for å returnere personer uten oppholdsgrunnlag til Irak. Endringen av praksis har ikke fått betydning for flyktninger med behov for beskyttelse i Norge.

I året som har gått har sikkerhetssituasjonen i Nord-Irak vært relativt stabil. Både UNHCR og de øvrige nordiske landene deler denne oppfatningen. Utlendingsdirektoratet har etablert en ordning med frivillig retur til Irak i samarbeid med International Organization for Migration (IOM).

Utlendingsforvaltningen vil fortsette å arbeide for å få til retur av de som ikke vil returnere frivillig til Irak, både nasjonalt og i samarbeid med andre europeiske land. Jeg vil understreke at det er mulig å returnere frivillig til Irak.

Søknader om asyl og fornyelser av tillatelser til irakere skal ifølge utlendingsloven avgjøres av Utlendingsdirektoratet i første instans og Utlendingsnemnda som klageinstans. Jeg vil følge praksis i direktoratet og nemnda nøye. Dersom det er behov for å endre praksis, vil jeg benytte den myndigheten departementet har til å foreslå endringer i utlendingsloven og/eller forskriften.