Skriftlig spørsmål fra Signe Øye (A) til arbeids- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:160 (2000-2001)
Innlevert: 10.01.2001
Sendt: 11.01.2001
Rette vedkommende: Sosialministeren
Besvart: 18.01.2001 av sosialminister Guri Ingebrigtsen

Signe Øye (A)

Spørsmål

Signe Øye (A): Er det slik at en ikke kan motta møtegodtgjørelse for politiske verv i tillegg til full AFP pensjon, og dersom dersom det er slik,, vil statsråden ta initiativ til at en fortsatt kan inneha politiske verv og motta møtegodtgjørelse uten å tape økonomisk på det etter at en har gått over på avtalefestet pensjon?

Begrunnelse

En person som ønsker å gå over på AFP og som er politisk aktiv i kommunestyret har fått beskjed fra trygdekontoret om at dersom han mottar møtegodtgjørelse for politiske verv vil han ikke få utbetalt full pensjon i henhold til hans rettigheter.

Guri Ingebrigtsen (A)

Svar

Guri Ingebrigtsen: Formålet med pensjon er å kompensere for bortfall av arbeidsinntekt. Vanligvis vil derfor kombinasjonsordninger pensjon og arbeidsinntekt før fylte 70 år medføre en viss avkorting av pensjonen.
Avkorting foretas mot "pensjonsgivende inntekt", det vil si mot inntekt som anses som fordel vunnet ved arbeid. Godtgjørelse for arbeid som folkevalgt anses som fordel vunnet ved arbeid og dermed som vanlig pensjonsgivende inntekt. Dekking av reiseutgifter holdes utenfor og anses ikke som pensjonsgivende inntekt.
I prinsippet er det således ingen forskjell mellom arbeidsgodtgjørelse for politiske verv og annen arbeidsinntekt. Man opparbeider rett til pensjon i folketrygden gjennom pensjonsgivende inntekt, og det får man nytte av også ved beregning av AFP-pensjon. På den andre siden blir pensjonen avkortet dersom man fortsatt har pensjonsgivende inntekt som pensjonist. Arbeidsgodtgjørelse for politiske verv er således både til gunst og ugunst pensjonsmessig.
Som kjent er det innført nye delpensjonsregler i den avtalefestede AFP-ordningen fra august 2000. Formålet med de nye reglene er å begrense muligheten for at AFP-pensjonister skal få høyere disponibel inntekt enn de hadde som fullt yrkesaktive, slik situasjonen var i en del tilfeller.
Tidligere benyttet man de samme reglene som for alderspensjon i folketrygden, noe som bl.a. ga et fribeløp som svarte til folketrygdens grunnbeløp. Dette fribeløpet er nå falt bort, og pensjonen avkortes med samme prosent som arbeidsinntekten utgjør av tidligere inntekt. Dersom tidligere inntekt utgjorde eksempelvis kr. 300 000 medregnet arbeidsgodtgjørelse for politiske verv på kr. 30 000 som opprettholdes etter pensjonering, blir pensjonen avkortet med 10 prosent.
Siden full AFP-pensjon vanligvis utgjør 50-60 prosent av tidligere arbeidsinntekt, vil det i større eller mindre grad fortsatt lønne seg å ha arbeidsinntekt ved siden av pensjonen. I tillegg har pensjonister skattefordeler som forsterker dette.
Pensjonsordningene er under jevnlig vurdering, også kombinasjonsordninger pensjon og arbeidsinntekt. AFP er som kjent en avtalebasert ordning hvor partene i arbeidslivet har innflytelse på utforming av ordningen. Den nye delpensjonsordningen var forutsatt allerede ved partenes avtale i 1997.
Fra departementets side vil det således ikke bli foretatt noe umiddelbart initiativ til å endre ordningen. Vi ønsker å se utviklingen an. Det er også vanskelig å sette godtgjørelse for politisk verv i en annen situasjon enn annen arbeidsinntekt som kan utføres ved siden av ordinært arbeid.
Som nevnt er det fortsatt lønnsomt å arbeide ved siden av AFP, selv om man får avkortet pensjonen noe. Avkortingen vil alltid være mindre enn arbeidsgodtgjørelsen.