Begrunnelse

Apoteket Aker Brygge er av Helsetilsynet gitt konsesjon drift av apotek i Støperigaten i Oslo. Apoteket er tilknyttet Norsk Medisinaldepots kjede Vitus. Helsetilsynet har godkjent Apotekets lokaler etter § 26 i gjeldende apoteklov.
I nabolokalet til apoteket holder legekontoret Walk-in-Clinic til. Inngang til legekontoret er i apotekets åpningstid tenkt å være gjennom en dør mellom apoteket og legekontoret.
Helsetilsynet har godkjent lokalene etter gjeldende lov, men viser til at lokalene ikke oppfyller krav som stilles i utkastet til forskrifter til den nye apotekloven. Dette gjelder merknadene til § 7-1a andre ledd i forskriftsutkastet, hvor det heter: "Sett i lys av bestemmelsens formål er det på det rene at det ikke bare er rekvirenters helsehjelp i selve publikumsarealet som forbys. Også helsehjelp som ytes i lokaler med adkomst gjennom apoteket rammes. Imidlertid er ikke samlokalisering av apotek og annen helsevirksomhet forbudt, så fremt den andre virksomheten ikke har inngang gjennom apoteket". Helsetilsynet krever på denne bakgrunn at døren mellom apoteket og legekontoret kun benyttes av apotekpersonalet og ellers holdes avlåst.
Selve forskriftsteksten lyder: "Personer med rekvireringsrett for legemidler kan ikke yte ordinær helsehjelp i apoteket".
Jeg er enig i at det er viktig å unngå uheldige koblinger mellom forskrivning og salg av legemidler. Den nye apotekloven tar hensyn til dette gjennom klare begrensninger når det gjelder hvem som kan få konsesjon til å eie apotek. Men jeg finner det ikke rimelig at samlokalisering av apotek og legekontor, som gir pasientene et bedre tilbud og som forskriftsutkastet på generelt grunnlag legger til rette for, i dette tilfellet rammes med henvisning til hvordan adgangen mellom apoteket og legekontoret er lagt opp. Etter forskriftene ville det ikke vært noe problem dersom det var en felles inngangsdør fra gaten, og så en dør videre til legekontoret og en til apoteket. Dette finnes allerede i dag. Av bygningstekniske hensyn er det ikke mulig å innrette seg slik i dette tilfellet. Det er vanskelig å se at den løsning som her er valgt - i god tro på grunnlag av den gamle loven - i større grad gir uheldige koblinger mellom forskrivning og omsetning av legemidler enn et slikt arrangement.
Det er vanskelig å se den prinsipielle forskjellen mellom den løsningen som er valgt her, og forholdet mellom sykehus og sykehusapotek, hvor sykehusapotekene ofte er lokalisert i tilknytning til sykehusets inngangsparti.
Den nye loven er ment å liberalisere apotekbransjen og legge til rette for et bedre tilbud til forbrukerne. Da virker det underlig at man i forskriftene legger opp til strengere regler på dette området enn hva som følger av den gamle apotekloven.