Skriftlig spørsmål fra Steinar Bastesen (TF) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:181 (2000-2001)
Innlevert: 19.01.2001
Sendt: 19.01.2001
Besvart: 30.01.2001 av fiskeriminister Otto Gregussen

Steinar Bastesen (Kp)

Spørsmål

Steinar Bastesen (TF): Flere trålfartøyer fisker i dag etter reke med flere tråler samtidig. Dette fører til at ressurssituasjonen for reker i Barentshavet nå tilsier at dette fisket må reguleres bedre.
Kan fiskeriministeren tenke seg å innføre reguleringer i dette fisket, med f.eks. kvoter per fartøy etter eksisterende konsesjonsvolum for det enkelte fartøy og videre vurdere å innføre regler der det kreves én konsesjon for hver trål et flertrålsfartøy fisker med, f.eks. 3 tråler 3 konsesjoner?

Begrunnelse

Rekefisket i Barentshavet er i dag ikke bestands- og kvoteregulert og drives av en differensiert flåte som har konsesjon for dette fisket etter på forhånd godkjent lasteromsvolum. Det har i en årrekke vært et tilnærmet lukket fiske i og med at det er utdelt svært få nye konsesjoner. Den manglende tildeling av nye konsesjoner har vært begrunnet med at den eksisterende flåte er godt tilpasset ressursgrunnlaget og at det ikke har vært ønskelig med kapasitetsøkning.
I de senere årene har det vært et til dels livlig kjøp og salg av rekekonsesjoner og overføring av kapasitet fra små til større fartøyer. Det har således vært en skjult og storstilt kapastitetsoppbygging blant de største reketrålerne. Det er flere fartøyer som fisker med to tråler samtidig og ett nytt fartøy er utstyrt med og fisker med tre tråler samtidig, på samme fiskefelt som små enkeltrålbåter opererer.
Rekefisket ved Grønland og torske- og seitrålfisket i norske farvann er kvoteregulert, med kvoter per fartøy. Om et fartøy i disse fiskeriene bruker to eller tre tråler får de ikke større kvoter. Disse fiskebestandene påvirkes dermed ikke av antall trål per fartøy.
Den siste tids utvikling i rekefisket i Barentshavet må kunne sies å være bekymringsfull. Den er også konkurransevridende, resurskrevende og kapasitetsøkende. Når så dette er et fiske uten kvoter per fartøy med utgangspunkt i et konsesjonssystem beregnet på én trål per fartøy, må en spørre seg om ikke dette er en utvikling som vil desimere rekebestanden i Barentshavet. Man må også være oppmerksom på at det heller ikke finnes totalkvoter i rekefisket i Barentshavet.
Får denne utviklingen fortsette blir de små rekefartøyene utraderte og vi vil stå igjen med noen få supertrålere som er eiet av en håndfull rederier. Dette vil så i sin tur få stor betydning for både den spredte bosetningen og sysselsetningen langs kysten.

Otto Gregussen (A)

Svar

Otto Gregussen: Dagens reguleringssystem

Rekebestanden nord for 62°N har sitt utbredelsesområde både i Norges økonomiske sone, i fiskevernsonen ved Svalbard og i Russlands økonomiske sone.

I Norges økonomiske sone har man lukket rekefisket gjennom en konsesjonregulering (innsatsbegrensning/regulering). I fiskevernsonen ved Svalbard reguleres rekefisket i antall effektive fangstdøgn og antall fartøy pr. stat. I tillegg har norske myndigheter innført flere tekniske reguleringstiltak som minstemål på 6 cm (15 mm carapax lengde), begrensning på maks. 10 % innblanding av reker under minstemål, 35 mm maskevidde, samt påbud om bruk av sorteringsrist i reketrålfisket. Rekefisket i Russlands økonomiske sone er regulert gjennom en totalkvote fastsatt av russiske myndigheter. Fra norsk side har man oppfordret den russiske part til å følge opp denne reguleringen med tiltak for vern av rekeyngel.

Bestandssituasjon for reker nord for 62°N

Det internasjonale havforskningsrådet ICES viser til at bestandssituasjonen for reke i Barentshavet er usikker. Surveys indikerer at biomassen er nær gjennomsnittet i perioden 1985-2000. Indeksen over rekebiomassen viser en reduksjon fra 1998 til 2000, hvilket medfører at biomassen nå ligger på et langtidsgjennomsnitt.

Selv om man ikke har sikre bestandsvurderinger å forholde seg til, ser rekebestanden ut til å være i rimelig god forfatning pr. i dag. Det bekymringsfulle er imidlertid signaler som kan tyde på at bestanden er i nedgang. Dette kan, slik representanten Bastesen antyder, ha sammenheng med økt fangsteffektivitet.

Økt fangsteffektivitet - behov for kartlegging

Rekefangstene økte i perioden fra 1994-1998. Dette oppmuntret norske redere til å investere i større fartøy og ny teknologi. I dag benytter stadig flere fartøy dobbel- eller trippeltrål. På grunn av forbedret teknologi har norske fangstrater (gjennomsnittlig fangst pr. time) økt med en hastighet som overstiger den økningen man har hatt i rekebiomassen i perioden. Den russiske flåtens fangst pr. time økte i samsvar med økningen i biomassen, men man vil trolig få se økt bruk av mer effektiv fangstredskap også på russisk side i årene som kommer. Denne utviklingen bekymrer norske fiskerimyndigheter.

Vi har imidlertid ikke gode beregninger på effektivitetsøkningen i rekefisket som følge av den utstrakte bruken av dobbel- og trippeltrål, og konsekvensene dette kan ha for rekebestanden. På denne bakgrunn vil vi vurdere å sette i gang en utredning som kan gi oss svar på disse spørsmålene i nærmeste fremtid.

Kvoteregulering i fremtiden?

Norske myndigheter vurderer situasjonen i rekefisket kontinuerlig, men har pr. i dag ikke konkrete planer om å endre rekereguleringen. Skulle det vise seg at dagens rekeregime ikke er effektivt nok, vil den overordnede problemstillingen være å få på plass en totalkvote for hele Barentshavet. En eventuell nasjonal kvoteregulering vil i så fall bli utformet etter at en totalkvote for hele Barentshavet er fastlagt.

ICES bestandsvurderinger og prognoser for bestandsutviklingen for 2002 og svarene en eventuell utredning om fangsteffektivitet kan gi oss, vil danne grunnlag for en eventuell revurdering av dagens reguleringsregime i Barentshavet.

En styrket regulering i form av en kvote for hele Barentshavet vil i så fall måtte drøftes med Russland, og på norsk side vil man også måtte se nærmere på de særlige forholdene omkring reguleringen av rekefisket ved Svalbard. Hittil har ikke ICES kommet med kvoteanbefalinger for reker nord for 62°N. Skulle man konkludere med at det er behov for å gå over til en kvoteregulering for reke, vil man først måtte be ICES om å komme med kvoteanbefalinger.

Det er således flere brikker i et komplisert bilde som må være lagt før en kan begynne en debatt om utforming av et eventuelt nytt norsk reguleringsopplegg for rekefisket.

Skulle det bli aktuelt, vil den nye reguleringsmodellen bli forelagt reguleringsrådet på vanlig måte. Hvordan en eventuell ny reguleringsmodell for reketrålfiske vil se ut, er det altså vanskelig å si noe konkret om på dette tidspunktet.