Skriftlig spørsmål fra Ågot Valle (SV) til justisministeren

Dokument nr. 15:193 (2000-2001)
Innlevert: 25.01.2001
Sendt: 26.01.2001
Besvart: 02.02.2001 av justisminister Hanne Harlem

Ågot Valle (SV)

Spørsmål

Ågot Valle (SV): Stortinget vedtok i 2000 endringer i straffeloven i forhold til seksuallovbrudd. Grovt uaktsom voldtekt ble inkludert som grunn til å kunne anmelde, reise sak og domfelle. Siden lovendringen trådte i kraft 11. august 2000 har lovparagrafen ikke blitt tatt i bruk, og ikke en sak har blitt registrert i Strasak. Ingenting tyder på at antall voldtekter har gått drastisk ned de siste månedene.
Hva gjør politiet for å følge opp voldtektssaker, og hvordan blir den nye bestemmelsen fulgt opp?

Begrunnelse

Erfaringer fra Canada viser at antall voldtektsanmeldelser og antall domfellelser har økt etter at uaktsom voldtekt ble kriminalisert.
I Norge vet vi at det er store mørketall i forhold til voldtekter som aldri blir anmeldt. I tillegg er andel saker som fører frem til dom minimal i forhold til de sakene som anmeldes. Altfor mange anmeldelser henlegges av politiet, og blir ikke prioritert slik de burde.
Dette er å sende ut et feil signal til de kvinnene som opplever overgrep, signal som ikke på noen måte gir dem oppbakking i forhold til å skulle anmelde forhold de har vært utsatt for.

Hanne Harlem (A)

Svar

Hanne Harlem: De siste årene fra 1997 har det samlede antall anmeldelser for voldtekt og forsøk på voldtekt (§ 192) variert mellom 500 og 558 anmeldelser, bortsett fra 2000 da det ble anmeldt 633 voldtekter og forsøk på voldtekt, ifølge Strasak. Oversikten for 2000 inneholder foreløpige tall og vil bli justert i løpet av året, etter hvert som sakene blir behandlet.

Oppklaringsprosenten for voldtekt (§ 192 1. ledd) har de siste årene variert rundt 40 %.

Foreløpig tyder ikke anmeldelsesstatistikken på at man har de samme erfaringene som man synes å ha i Canada etter at uaktsom voldtekt ble kriminalisert, slik representanten Valle peker på i begrunnelsen til spørsmålet. Imidlertid skal departementet, i samsvar med et ønske fra justiskomiteen, evaluere denne lovendringen når den har virket over en tid. Da vil vi bedre kunne se om bestemmelsen om grov uaktsom voldtekt svarer til forventningene i forhold til å gi flere pådømmelser og bedre rettsvern for ofrene.

Både fra Justisdepartementets og fra riksadvokatens side er det et prioritert område å styrke politiets arbeid med voldtektssaker. Viser i den forbindelse også til St.meld. nr. 22 (2000-2001) "Politireform 2000" hvor dette saksområdet er spesielt omtalt.

Riksadvokaten satte i 1998 ned et utvalg, ledet av førstestatsadvokat Monica Hansen Nylund, for å undersøke kvaliteten på politiets og påtalemyndighetenes behandling av voldtektssaker. Utvalgets rapport konkluderte med at forbedringspotensialet i behandlingen av voldtektssaker først og fremst ligger i en høyere prioritering av sakstypen og en bedre organisering av etterforskingen. Riksadvokaten har allerede i brev til statsadvokatene, politimestrene, Kripos og Politihøgskolen bedt om at tiltak iverksettes som en oppfølging av rapporten.

Et konkret tiltak som foreslås i rapporten er at riksadvokaten skal utgi et eget rundskriv om behandling av voldtektsaker, noe som vil bli gjort til våren. Her vil også endringene i sedelighetslovgivningen, bl.a. kriminaliseringen av grovt uaktsom voldtekt, bli omtalt.

Videre vil jeg peke på at for å styrke og vedlikeholde kompetansen i politiet om seksuelle overgrep, er det iverksatt kompetansehevende tiltak ved Politihøgskolen og Kriminalpolitisentralen. Politihøgskolen har siden 1992 gjennomført egne etterutdanningskurs trinn I i etterforskning av seksuelle overgrep.

Det er imidlertid viktig at det stadig vurderes å høyne kompetansen ytterligere hos dem som skal behandle kompliserte saker. På bakgrunn av rapporten fra Riksadvokatens arbeidsgruppe tok jeg derfor initiativ til en arbeidsgruppe som fikk i oppgave å gjennomgå opplæring og kompetanse innen politiet når det gjelder nettopp etterforsking av voldtekt og andre sedelighetsforbrytelser. Denne arbeidsgruppen har nettopp lagt fram sin utredning. Gruppen gjennomgikk dagens utdanningstilbud, og mente at det ikke er behov for større revisjoner. De pekte på at det bør fokuseres mer på etterforskingsledelse av voldtektssaker og andre alvorlige sedelighetssaker, under henvisning til resultatene som var lagt fram i rapporten fra Riksadvokatens arbeidsgruppe. Dette vil nå bli fulgt opp.

Jeg vil videre nevne at tjenestemenn og -kvinner som har gjennomført Politihøgskolens etterutdanningskurs i seksuelle overgrepssaker, har dannet Politiets forum mot seksuelle overgrep. Formålet med forumet er å fremme faglig kompetanse, videreutvikle ferdighetene i etterforskning og iretteføring av seksuelle overgrepssaker, samt utveksle erfaringer på feltet. Forumet skal også være et hjelpemiddel for å skape nettverk for ansatte i politiet og påtalemyndigheten med sikte på å kunne utveksle synspunkter og yte bistand ved behov.

Justisdepartementet har også tatt initiativ til å gjennomføre et forskningsprosjekt ved Politihøgskolen, der formålet blant annet er å skaffe bedre kunnskap om voldtektsofres møte med politiet. Forskningsprosjektet blir satt i gang i løpet av kort tid.

Det har enkelte ganger vært hevdet at de mulighetene som ligger i strafferammen for seksuallovbruddssaker ikke utnyttes godt nok, og at straffenivået særlig i voldtektssaker er for lavt. På denne bakgrunn har Barneombudet i samarbeid med Likestillingssenteret tatt initiativ til å gjennomføre en undersøkelse av straffeutmålingen i voldtektssaker. Det er gjennomført en studie av en rekke voldtektssaker der fokus er rettet mot begrunnelsen for straffeutmålingen. Undersøkelsen er støttet av Justisdepartementet og resultatene ventes å foreligge i løpet våren 2001. Dette vil jeg eventuelt kunne komme tilbake til, når rapporten foreligger, i forbindelse med den evalueringen av bestemmelsen om grovt uaktsom voldtekt som skal foretas senere.

Avslutningsvis vil jeg også minne om forslagene i St.meld. nr. 22 (2000-2001); Hvor nettopp kompetanseheving i behandling av sedelighetssaker og på andre saksområder, er noen av de positive effekter vi vil forvente at den foreslåtte politireformen skal gi.