Skriftlig spørsmål fra Odd Roger Enoksen (Sp) til landbruksministeren

Dokument nr. 15:205 (2000-2001)
Innlevert: 01.02.2001
Sendt: 01.02.2001
Besvart: 07.02.2001 av landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen

Odd Roger Enoksen (Sp)

Spørsmål

Odd Roger Enoksen (Sp): Av St.prp. nr. 6 for 1998-1999 (Veterinæravtalen), framgår det klart at Norge kan ta i bruk sikkerhetsklausulen i EØS-avtalen og gjøre ensidige vedtak som kan medføre stans i handel når dette vurderes som nødvendig av hensyn til folke- eller dyrehelsen.
Hvilket risikonivå og hvilke faglige råd mener landbruksministeren er nødvendig før det er grunnlag for å ta sikkerhetsklausulen i bruk?

Begrunnelse

St.prp. nr. 6 for 1998-1999 sier følgende: "Dersom folke- eller dyrehelsen settes i fare, kan Norge ta i bruk sikkerhetsklausulen og gjøre ensidige vedtak som kan medføre stans i handel når dette vurderes som nødvendig. Dette er en videreføring av dagens bruk av sikkerhetsklausulen, jf. EØS-avtalens vedlegg I, kap. I pkt. 9. Det foreligger ingen formelle kriterier for bruk av sikkerhetsklausulen, men det forutsettes at denne skal brukes aktivt. Eksempler på EUs bruk av sikkerhetsklausulen er vedtak gjort med hensyn til BSE i Storbritannia, smittsom lakseanemi i Norge, reker fra Bangladesh og levende svin fra Nederland". (Side 18, 2. spalte)
Videre sies det: "I den gjeldende EØS-avtalens vedlegg I er det nasjonale myndigheter i EFTA/EØS-landene som avgjør om det er nødvendig å ta i bruk sikkerhetsklausulen på det veterinære området. Dette følger av nr. 9 i innledningen til kap. I i vedlegg I til EØS-avtalen. EFTAs overvåkingsorgan kan vurdere om bruken av sikkerhetsklausulen er i samsvar med EFTA-landenes forpliktelser etter avtalen, men nasjonale vedtak om å bruke sikkerhetsklausulen er ikke gjenstand for noen godkjennelse, slik som i EU-systemet". (Side 21, spalte 1)

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Jeg viser til spørsmålet fra representanten Enoksen, der han spør om hvilket risikonivå, og hvilke faglige råd jeg mener er nødvendig før det er grunnlag for å ta sikkerhetsklausulen i bruk.

Med tilstrekkelig faglig begrunnelse er det mulig å innføre importforbud. Dette er i tråd med både EØS-avtalen og WTO/SPS-avtalen. Slik faglig begrunnelse foreligger etter min oppfatning ikke i dag når det gjelder BSE med hensyn på import av storfe fra EU-land unntatt Storbritannia og Portugal. Dette standpunktet støttes av de norske ekspertene på Veterinærinstituttet og av EUs vitenskapelige styringskomite (SSC). Begge faginstansene har konkludert med at den risiko som måtte være for folke- og/eller dyrehelsen blir tilstrekkelig ivaretatt med de tiltak som vi har iverksatt. EUs vitenskapelige styringskomite er sammensatt av de fremste ekspertene i Europa, og den knytter til seg ytterligere ekspertise når den mener det er nødvendig. I sin seneste rapport på området har de bl.a. vist til at professor Martha Ulvund, Norges veterinærhøgskole, har vært bidragsyter. Veterinærinstituttet har også betydelig kompetanse når det gjelder spørsmål knyttet opp til overførbare spongiforme encefalopatier (scrapie, BSE m.fl.).

Det er de nasjonale myndigheter som vurderer og eventuelt tar i bruk sikkerhetsklausulen. Bruk av sikkerhetsklausulen utløser bestemte prosedyrer, jf. den reviderte avtalens vedlegg I kap. I nr. 3 i Innledende del (jf. St.prp. nr. 6 for 1998-99 s. 21 og s. 41). Ved bruk av sikkerhetsklausulen mot EU har Norge plikt til straks å underrette EU (representert ved Kommisjonen) og EFTAs overvåkingsorgan (ESA) om planlagte tiltak. Er Kommisjonen uenig i bruken av sikkerhetsklausulen, kan den kreve at det holdes konsultasjoner med sikte på å finne egnede løsninger. Skulle det oppstå uenighet mellom partene, for eksempel om berettigelsen av tiltaket, kan hver av dem bringe saken inn for EØS-komiteen. I EØS-komiteen gjelder det vanlige prinsippet om enstemmige beslutninger. Oppnås ikke enighet, kan EU treffe egnede tiltak. Slike tiltak som reaksjon på bruk av sikkerhetstiltak skal begrenses til det som er strengt nødvendig for å avhjelpe situasjonen.

Fire EU-land, Spania, Italia, Østerrike og Hellas, har iverksatt ensidige forbud mot import fra land som har hatt mye BSE. SSC har uttalt at det ikke er vitenskapelig grunnlag for å sette i verk slike tiltak, da andre, mindre drastiske tiltak vil ha samme virkning. De tiltakene de foreslår er i overensstemmelse med de tiltakene Norge har iverksatt. EU-kommisjonen har på denne bakgrunn bedt de angjeldende land om å oppheve sine unilaterale tiltak snarest. Etter det jeg kjenner til har de fleste landene opphevet sine forbud mot levende storfe, samt sæd og embryo av storfe.

Det vil være umulig på det nåværende tidspunkt å si noe om når jeg vil ta i bruk sikkerhetsklausulen i fremtiden. Grunnlaget er imidlertid som nevnt tidligere, at folke- eller dyrehelsa står i fare, og denne risikoen ikke kan reduseres tilstrekkelig med andre virkemidler. I løpet av 2000 har jeg brukt sikkerhetsklausulen i alt 11 ganger både mot land innen EU og mot tredjeland. Felles for disse tilfellene har vært at det har dreid seg om smittsomme sykdommer som truer folke- eller dyrehelsa, hvor det ikke er mulig å sette inn slike kompensoriske tiltak som vi gjør i forhold til BSE. Jeg mener dette viser at sikkerhetsklausulen er brukt aktivt.

Veterinærinstituttet uttaler at risikoen for å bli smittet og utvikle ny variant av Creutzfeldt Jakobs sykdom ved å spise kjøtt produsert i Norge, er ekstremt liten. Ut i fra de faglige råd jeg har fått, mener jeg at vi med dette har iverksatt de nødvendige tiltak for å ivareta folke- og dyrehelsa i Norge.