Skriftlig spørsmål fra Inger Stolt-Nielsen (H) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:207 (2000-2001)
Innlevert: 01.02.2001
Sendt: 01.02.2001
Besvart: 09.02.2001 av miljøvernminister Siri Bjerke

Inger Stolt-Nielsen (TF)

Spørsmål

Inger Stolt-Nielsen (H): Stortinget har presisert behovet for å forsere arbeidet med å innhente nøyaktige kartdata, slik at korrekte elektroniske sjøkart kan utarbeides. Ved høstens budsjettbehandling ble bevilgningene til dette formålet redusert, med den følge at tilgjengelig kapasitet ikke kan nyttes fullt ut.
Vil Regjeringen i sitt forslag til revidert budsjett gi den nødvendige tilleggsbevilgning, slik at dette viktige arbeidet holder den tempoplan som tidligere er vedtatt?

Begrunnelse

Ifølge beregninger som er gjengitt i Budsjett-innst. S. nr. 9 kan nøyaktige elektroniske sjøkart bidra til at risiko for ulykker reduseres med opp til 40 %. De siste årene har vist hvor store konsekvenser skipshavari nær norskekysten kan få. Uavhengig av hva som har vært årsaken til de havarier vi har hatt, og som har skremt oss alle, må det være maktpåliggende for norske myndigheter at det fra statens side gjøres hva som er mulig for å forebygge havarier. Oppdaterte sjøkart er en del av dette arbeidet.
De bevilgninger som Stortinget gjennom de siste år har gitt, har vært basert på at tilgjengelig kapasitet skulle kunne nyttes fullt ut. Årets bevilgning er imidlertid for liten til full kapasitetsutnyttelse, og tidstap på grunn av reduserte bevilgninger i år, kan ikke tas igjen ved økte bevilgninger neste år.
Dersom ikke arbeidet med innhenting av nøyaktige oppmålingsdata skal bli skadelidende, er det nødvendig at Statens kartverk får signal om at nødvendige midler vil bli stilt til disposisjon i revidert budsjett. Det fremgår av statsrådens svar i flere spørretimer at også Regjeringen ser oppdaterte sjøkart som et vesentlig bidrag til å forebygge ulykker på kysten. Det er imidlertid ikke nok at Regjeringen ser og forstår problemet, det er nødvendig med konkret handling. Økende antall utenlandske sjøfolk ombord langs norskekysten medfører trolig økt fare for havari, dersom kartet ikke stemmer med terrenget. Sjøfolk som ikke er fortrolige med våre kystfarvann, med strøm og værforhold, er i enda større grad enn lokalkjente sjøfolk avhengige av nøyaktige sjøkart for å kunne navigere trygt.
Selv om det er losplikt i indre kystfarvann, har det vist seg at skip som ferdes i ytre led, gjerne ulovlig trekker inn i lospliktig sone når været blir ille. "HEDLO", som fremdeles står på skjæret utenfor Karmøy, er et eksempel på dette, så erfaringer fra de siste årene viser at vår kystovervåkning ikke er god nok til å hindre at skip uten los ulovlig ferdes i lospliktig område. Da må i det minste kartgrunnlaget for dem som ferdes langs vår kyst være oppdatert.

Siri Bjerke (A)

Svar

Siri Bjerke: Stortinget vedtok faktisk å øke innsatsen i budsjettet for 2001 til sjøkartlegging med 20 mill kr. Den samlede innsats på sjøkartlegging økte med dette fra 100 til 120 mill. kr pr. år. Dette gjør det mulig å starte opp kartlegging fra fly i grunne områder, som sikrer raskere og mer nøyaktig dybdebestemmelse. Med den nye teknologien, vil det med en slik ramme allerede i 2003 foreligge ferdige digitale elektroniske sjøkart for strekningen fra svenskegrensen til og med Trøndelag.

Sjøkartverket har gjennom de senere år fått en gradvis økning av sine bevilgninger, og har utarbeidet planer for en fullføring i 2006. En slik fullføring vil ikke være avhengig av ytterligere forsering i år. Jeg vil understreke at jeg også er opptatt av å fullføre sjøkartleggingen langs hele vår langstrakte kyst innenfor de målsettinger som Stortinget har bedt om, og vil komme tilbake til dette i budsjettsammenheng.