Skriftlig spørsmål fra Steinar Bastesen (TF) til landbruksministeren

Dokument nr. 15:214 (2000-2001)
Innlevert: 05.02.2001
Sendt: 06.02.2001
Rette vedkommende: Kirke-, utdannings- og forskningsministeren
Besvart: 15.02.2001 av kirke-, utdannings- og forskningsminister Trond Giske

Steinar Bastesen (Kp)

Spørsmål

Steinar Bastesen (TF): Matvaretrygghet, dyrehelse og dyrevern er tre meget aktuelle tema i den politiske debatten. Det vises til f.eks. kugalskap, rovdyrdebatt, transport av dyr og reindrift.
Mener statsråden at det da er forsvarlig at Norges veterinærhøgskole som er den fremste institusjon for forskning på disse fagområdene og utdanning av fremtidens veterinærer, i de senere årene har hatt en 30% realnedgang i sine budsjett til tross for utvidede oppgaver slik at disse viktige forskningsrådene nå trues med nedlegging?

Begrunnelse

Norges veterinærhøgskole sine overordnede mål er å bidra til at Norge har en sunn dyrebestand, at det drives et etisk og miljømessig forsvarlig dyrehold, at mat og forvarer er trygge og at mennesker vernes mot sykdommer som kan overføres fra dyr og dyreprodukter. I de siste tiårene har Norges veterinærhøgskole hatt en reell nedgang på 30% i overføringene via statsbudsjettet. Ingen andre universiteter eller høgskoler har hatt en tilsvarende nedgang.
Veterinærmedisinske problemstillinger er uten tvil av stor samfunnsmessig og politisk interesse, og har i de siste år hatt betydelig dekning i media, både nasjonalt og internasjonalt. Noen utvalgte og høgfokuserte områder er kugalskap, reindrift, fangst på sjøpattedyr og rovdyrproblematikken.
Norges veterinærhøgskole er den viktigste institusjonen som driver forskning på de såkalte prionsykdommene. Avdelingene for patologi og Småfeforskning som steller med disse problemene holder til i trange og lite egna lokaler og har vært pålagt sterke innsparinger. Dette står i sterk kontrast til den vektleggingen som prionsykdommene burde ha. Alle ønsker å forebygge disse fryktede prionsykdommene, både for dyr og mennesker. Skal spredning forhindres må myndighetene være villige til å opprettholde og videreutvikle den veterinærfaglige kompetansen, derfor må bevilgningene økes.
I mange år har problemene i den samiske reindriften i Finnmark vært gjenstand for stor mediadekning, oppslag om sultedød, overbeiting og dyremishandling ha florert i media. Det drives reindrift i om lag 140 kommuner i Norge, 70% av de omlag 180 000 reinene finnes i Finnmark. Selv om reinen lever fritt, er den å regne på linje med andre husdyr, og Norges veterinærhøgskole har som et av sine ansvarsområder å drive forskning på helse og sykdom hos tamrein. Institutt for arktisk veterinærmedisin i Tromsø har dette som sitt fremste strategiske satsingsområde. Instituttet er, til tross for den voldsomme interessen i samfunnet, pålagt sterke krav til innsparing.
Vi er blant de få land som driver tradisjonell fangst på hval og sel. Norges veterinærhøgskole har i dag forskere som er i fremste rekke internasjonalt når det gjelder kompetanse på fangst av sjøpattedyr, herunder dyrevernsmessige forhold. Med den rådende økonomiske situasjonen ved Norges veterinærhøgskole er det stor fare for at dette fagområdet kan ble en salderingspost. Det er svært betenkelig hvis Norges veterinærhøgskole ikke skulle inneha kompetanse på de dyrevernmessige aspekter vedrørende fangst på sjøpattedyr i fremtiden.
Forskerne ved Norges veterinærhøgskole innehar stor kompetanse når det gjelder forskning på ulike rovdyrarter, som ulv, gaupe, bjørn og jerv.
Veterinærmedisinske problemstillinger er høyt fokuserte i det norske samfunnet, i EU og verden for øvrig. Med den økte handel med dyr og dyreprodukter, og samfunnets økende interesse i etiske, miljømessige og helsemessige spørsmål, er det ingenting som tyder på at veterinærmedisin ikke vil være et svært viktig fagområde også i fremtiden. Det burde være politisk vilje til å sikre Norges veterinærhøgskole de nødvendige midler for å ivareta matvaresikkerhet, dyrehelse og folkehelse.

Trond Giske (A)

Svar

Trond Giske: Spørsmålet fra representanten Steinar Bastesen er stilt til landbruksministeren, men Norges veterinærhøgskole hører inn under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, og jeg tillater meg derfor å svare på spørsmålet.

Norges veterinærhøgskoles formål er å være en vitenskapelig høgskole på høyt nivå som arbeider for å fremme et etisk forsvarlig dyrehold, en sunn dyrebestand og hygienisk og kvalitativt gode næringsmidler for mennesker og dyr. Norges veterinærhøgskole skal ivareta et nasjonalt ansvar for utdanning av veterinærer og dyrepleiere, og høgskolen har et spesielt ansvar for grunnforskning og forskerutdanning på det veterinærmedisinske fagområdet. Norges veterinærhøgskole har også viktige oppgaver innenfor anvendt forskning og oppdragsvirksomhet.

De senere årene har matvaretrygghet, bioteknologi og havbruk vært satsningsområder for grunnforskningen ved veterinærhøgskolen. Forskningen på disse områdene omfatter også brukerrettet forskning og oppdragsvirksomhet. Norges veterinærhøgskole har også registrert stor interesse for høgskolens forskning på effekter av miljøgifter og sykdommer som skyldes næringsmidler.

Det er et mål at studentgjennomstrømningen ved Norges veterinærhøgskole fortsatt holdes på et høyt nivå og at veterinærhøgskolen legger til rette for dette. Høgskolen må også legge vekt på å utvikle gode etter- og videreutdanningstilbud på fagområdet, og holde oppe og utvikle videre sitt gode internasjonale engasjement.

Norges veterinærhøgskole har siden 1989 tatt opp 15 studenter årlig til studium i Storbritannia og Sverige i tillegg til det ordinære opptaket ved høgskolen. Det har etter at Norges veterinærhøgskole ble overført til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets forvaltning i 1997 vært gitt særskilt kompensasjon for endringer i valutakurser og andre spesielle forhold i forbindelse med denne ordningen. Ordningen er nå under avvikling, og det legges opp til at de innsparte midlene skal nyttes til tilleggskurs for kandidater med grunnutdanning fra utlandet slik at de kan få autorisasjon i Norge.

Når det gjelder budsjettsituasjonen ved Norges veterinærhøgskole kan jeg opplyse at høgskolen har hatt en vekst i det ordinære driftsbudsjettet på om lag 17 prosent fra høgskolen ble overført til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i 1997 og fram til i år når delen som finansieres av inntekter er trukket fra. I denne perioden har prisstigningen innenlands vært på 10,9 prosent.

De siste årene har Norges veterinærhøgskole kommet i en situasjon der forbruket og aktiviteten ikke lenger dekkes av de budsjettrammer høgskolen har til rådighet. Dette har ført til at høgskolen ved utgangen av 1999 sto med et akkumulert merforbruk på om lag 5 mill. kr. Norges veterinærhøgskole står derfor i en overgangsfase overfor en vanskelig driftssituasjon når forbruk og aktivitet skal tilpasses høgskolens økonomiske rammer.