Skriftlig spørsmål fra Lisbet Rugtvedt (SV) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:217 (2000-2001)
Innlevert: 06.02.2001
Sendt: 07.02.2001
Besvart: 15.02.2001 av forsvarsminister Bjørn Tore Godal

Lisbet Rugtvedt (SV)

Spørsmål

Lisbet Rugtvedt (SV): NATO opplyste i en pressemelding 18. januar 2001 at det lenge har vært kjent at det kan være spor av uran-236 og plutonium i utarmet-uran-ammunisjon. UNDP har opplyst at det er funnet uran-236 i materiale fra steder som ble beskutt av NATO under Kosovo-konflikten.
Hvor lenge har Regjeringen kjent til at disse ekstremt giftige stoffene har forekommet i utarmet-uran-ammunisjon, og hvilke grenseverdier mener Regjeringen er akseptable i denne sammenhengen?

Begrunnelse

Utarmet uran inneholder i hovedsak U-238, men kan også inneholde spor av andre radioaktive isotoper. UNDP opplyste 16. januar at laboratorieprøver påviste U-236 i utarmet-uran-ammunisjon, funnet i områder som ble beskutt av NATO under Kosovo-konflikten i 1999. UNDP hevder at det er funnet så små mengder av dette, at det ikke foreligger noen økt fare i forhold til utarmet uran uten U-236. Men det opplyses også at de endelige vurderingene av dette gjenstår til alle prøvene er analysert.
I en pressemelding fra NATO 18. januar opplyses det at "It has been long established that there may be trace elements og U-236 and Plutonium in Depleted Uranium, which is a by-product of the nuclear industry". Plutonium er kjent som et av de mest radioaktive og farligste stoffene som finnes, og er dødelig selv i mikroskopiske doser.
I sin redegjørelse til Stortinget 18. januar la forsvarsministeren vekt på at utarmet uran er blant de minst radioaktive, av radioaktive stoffer en kjenner til. I redegjørelsen opplyses det ikke at utarmet-uran-ammunisjon også kan inneholde U-236 og Plutonium.

Bjørn Tore Godal (A)

Svar

Bjørn Tore Godal: FNs miljøprogram (United Nations Environment Program - UNEP) rapporterte 16. januar 2001 om forekomster av uran-236 i ammunisjon med utarmet uran. Dette var helt nytt for meg og for regjeringen for øvrig. Det var ikke mulig å bringe på det rene hva disse opplysningene innebar før min redegjørelse for Stortinget 18. januar 2001.

Jeg ser det ikke som dramatisk eller kritikkverdig at vi ikke tidligere var blitt orientert om at det kunne være uran-236 og plutonium i utarmet uran. Forekomstene er så små at de ikke har hatt noen nevneverdig innvirkning på strålingsnivået fra DU-ammunisjonen.

I pressemeldingen fra NATO 18. januar 2001 står det blant annet: "It has been long established that there may be trace elements of U-236 and Plutonium in Depleted Uranium, which is a by-product of the nuclear industry. According to independent experts, however, the levels found are so low as to present no cause for concern." Det står også (med referanse til UNEP) "According to the laboratory the content of U-236 in the depleted uranium is so small that the radiotoxicity is not changed compared to DU without U-236." og (med referanse til en amerikansk rapport) "Tests on samples of DU showed that transuranic contamination added 0.8% to the radiation dose from DU. The report draws the conclusion that "the quantities are so small they add very little to the radiation dose from depleted uranium itself. Both DOE (US Department of Energy) and DOD (US Department of Defense) concluded that measures designed to protect personnel from the DU itself are more than adequate to protect them from the trace quantities of transuranics.1 '''

Plutonium gir fra seg alfastråling som ikke kan trenge gjennom huden. I likhet med uran, må plutonium i praksis absorberes i kroppen for å gi skadelige effekter. Skader etter eksponering skyldes i hovedsak deres radioaktivitet, og effekter etter eksponering vil normalt først oppdages lang tid etter at dette inntraff. Ved høyere eksponering vil det også oppstå giftvirkning av disse tungmetallene. Denne type eksponering bør derfor selvsagt unngås i den grad dette er praktisk mulig i en gitt situasjon.

Hvis en har like mengder utarmet uran og plutonium, vil strålingen fra plutoniumet være et par hundre tusen ganger mer intens enn strålingen fra uranet. Det eksisterer imidlertid en mengde stoffer med vesentlig høyere stråleintensitet enn plutonium. For øvrig inneholder DU langt fra like mengder med uran og plutonium. NATOs pressemelding snakker om noen få milliarddeler plutonium. Da gir selv to hundre tusen ganger mer intensitet en svært beskjeden stråleeffekt.

Jeg er heller ikke av den oppfatning at det er riktig å kalle uran-236 for "ekstremt giftig." Kjemisk sett er det ingen forskjell mellom de ulike isotopene. Uran-236 er derfor akkurat like giftig som naturlig, utarmet eller anriket uran med tanke på tungmetallvirkninger osv. Når det gjelder radioaktivitet, er uran-236 mer radioaktivt enn uran-235 og uran-238, men vesentlig mindre radioaktivt enn plutonium-239, som er den mest vanlige plutoniumisotopen.

Sikkerhetskrav til beskyttelse mot radioaktivitet går på mottatt stråledose (uttrykt i sievert). Dette er et mål på forventet helserisiko ved strålingen. Det er dermed uinteressant hvor strålingen kommer fra (uran, plutonium eller andre stoffer), bare den ikke totalt sett overskrider gitte verdier. The International Commission on Radiological Protection har satt en grenseverdi på stråledosen til den alminnelige befolkningen på 1 mSv (millisievert, dvs. tusendels sievert) per år. For strålearbeidere, som er klar over risikoen, skal ikke gjennomsnittlig dose over fem år overskride 20 mSv per år, og ikke mer enn 50 mSv i et enkelt år. Til sammenligning er bakgrunnsstrålingen som vi alle utsettes for i størrelsesorden 2-4 mSv per år.

Arbeidstilsynet har senest i 1996 fastsatt "administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære". Her heter det at luft ikke skal inneholde mer enn 0,2 milligram uran per kubikkmeter. Det er ikke angitt norm for plutonium. The American Conference of Governmental Industrial Hygienists (ACGIH) Threshold Limit Value er for uran: 0,2 mg per kubikkmeter (som ovenfor), men tillater korttidseksponering for 0,6 mg/m3. Nivåene for plutonium er lavere og av de lavest mulige for alle radioaktive stoffer.

For øvrig anser jeg det som viktig at vi følger føre var-prinsippet i denne sammenhengen. Det betyr at vi skal være spesielt oppmerksomme på nye forskningsresultater eller vitenskapelige rapporter, slik som for eksempel den Verdens helseorganisasjon nå arbeider med. Vi vil selvsagt også iverksette de tiltak som Statens strålevern eller andre faginstanser tilrår i den aktuelle situasjon.

Foreløpig har ikke den type tiltak vært påkrevet, fordi man som kjent ikke har kunnet påvise noen form for helseskadelige effekter av ammunisjon med utarmet uran.

1. "Transuranics" er elementer med høyere atomnummer enn uran, dvs. elementer som i første rekke neptunium, plutonium og americium.