Skriftlig spørsmål fra Lodve Solholm (FrP) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:219 (2000-2001)
Innlevert: 08.02.2001
Sendt: 09.02.2001
Besvart: 20.02.2001 av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad

Lodve Solholm (FrP)

Spørsmål

Lodve Solholm (FrP): Utlendingsdirektoratet bruker i mange tilfeller svært lang tid på å behandle søknader om oppholdstillatelse for familiemedlemmer til personer som allerede har oppholdstillatelse i landet. Dette gjelder selv i tilfeller hvor opphold for ektefelle ikke vil medføre noen kostnader for det norske samfunnet. Ofte tar det opp mot et år å få behandlet en slik søknad.
Hva vil kommunal- og regionalministeren gjøre for å effektivisere behandlingen av "kurante" søknader i utlendingsdirektoratet om opphold?

Begrunnelse

En russisk stipendiat ved universitetet i Bergen ønsker å få sin kone til Norge slik at hun kan være her sammen med ham under deler av stipendiatsperioden. Søknad om Residence Permit ble sendt til UDI i okt/nov - 2000 og UDI har lovt svar på søknaden i nov. 2001. Stipendiaten har selv midler og inntekt til å forsørge sin kone.
Den lange saksbehandlingstiden har ført til at stipendiaten ønsker å reise hjem, med den følge at et viktig forskningsprosjekt ved Universitetet i Bergen vil bli lagt på is. Dette er meget uheldig fordi forskningsprosjektet har involvert 15 skoler over hele landet i prosjektet. Dersom prosjektet blir skrinlagt vil dette ikke kun ramme Universitetet i Bergen, men også skoleelever i grunnskolen.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Representanten Solholm stiller spørsmål om saksbehandlingstiden i UDI, med bakgrunn i en søknad om familiegjenforening.
Jeg er avskåret fra å kommentere den konkrete enkeltsaken Solholm refererer til. Når det er sagt vil jeg legge til at jeg er enig med Solholm i at saksbehandlingstiden i slike saker er for lang, herunder at saksbehandlingstiden i UDI er et tema som opptar meg sterkt.
Jeg viser for øvrig til den redegjørelse jeg ga til kommunalkomiteen den 13. februar 2001.
Vi står i dag overfor utfordringer på utlendingsfeltet som er helt annerledes enn de vi hadde da UDI ble opprettet i 1988. Norge er i dag i langt større grad et flerkulturelt samfunn. Berlinmurens fall, globaliseringen, økende antall flyktninger, flere familiegjenforeninger og mangel på arbeidskraft, har bidratt til at innvandrerbefolkningen nå har passert 280 000, dobbelt så mange som i 1988, da UDI ble opprettet. Og det som først og fremst kjennetegner UDIs situasjon er uforutsigbarheten. Direktoratet er i større grad enn mange andre statlige virksomheter preget av store svingninger i arbeidsmengden. Mens det i 1995, 1996 og 1997 kom til sammen om lag 5 500 asylsøkere, kom det i 1998, 1999 og 2000 til sammen over 29 000 asylsøkere, dvs. over fem ganger så mange som de tre forutgående årene. I samme periode økte antall årsverk i juridisk avdeling i direktoratet fra 129 årsverk i 1997 til 193 årsverk i år 2000. UDI undervurderte også behovet for nye ressurser i forbindelse med at direktoratet fra 1. juli 2000 overtok ansvaret for asylintervjuene.
Som du vet har jeg besluttet å foreta en gjennomgang av UDI. Gjennomgangen skal se på rutinene for økonomistyring i direktoratet og se på muligheter for effektivisering av saksbehandlingen. En viktig del av undersøkelsen vil også være å foreta en vurdering av ressursbehovet i direktoratet, gitt dagens regelverk.
I tillegg har jeg lagt fram konkrete forslag til tiltak som vil kunne redusere saksbehandlingstiden i en lang rekke saker på utlendingsfeltet, deriblant familiegjenforeningssaker.
Jeg vil også peke på at det er iverksatt en rekke tiltak i UDI i løpet av de siste årene for å bedre situasjonen. Kommunaldepartementet tok i 1999 initiativ til et omfattende effektiviseringsprosjekt i utlendingsforvaltningen, der hele kjeden fra asylsøker melder seg og til vedkommende var ute av mottaks-systemet, enten som en følge av bosetning i en kommune eller som følge av utreise/uttransport, ble gjennomgått. Statskonsult gjennomførte gjennomgangen som munnet ut i en rapport fra januar 2000.
Flere av forslagene fra Statskonsult er nå iverksatt. UDI har i tillegg i de to siste år foretatt en gjennomgang av egen organisasjon med sikte på å effektivisere saksbehandlingen. Omorganisering er foretatt, nye medarbeidere er tilsatt og gitt opplæring. Omorganiseringen har bidratt til en klarere prioritering av asylsaksbehandlingen, som igjen har ført til at asylsakene i dag behandles raskere enn hva var tilfelle for ett år siden. Dette var helt nødvendig, men denne prioriteringen har dessverre ført til at saksbehandlingstiden for andre saker har økt, slik at situasjonen i dag ikke er akseptabel for disse sakene. Den bebudede gjennomgangen skal bidra til å finne tiltak som må settes i verk for å endre dette. I tillegg kommer forslag om oppmyking og forenkling av gjeldende regelverk, med sikte på å redusere saksbehandlingstiden.