Skriftlig spørsmål fra May-Helen Molvær Grimstad (KrF) til kulturministeren

Dokument nr. 15:220 (2000-2001)
Innlevert: 08.02.2001
Sendt: 09.02.2001
Besvart: 15.02.2001 av kulturminister Ellen Horn

May-Helen Molvær Grimstad (KrF)

Spørsmål

May-Helen Molvær Grimstad (KrF): Klagenemnda for film og video har vedtatt å oppheve Statens filmtilsyns vedtak om å nekte visning av filmen "Sansenes rike" i næring. Direktør i Statens filmtilsyn har uttalt til NTB at det er klart at dette vedtaket innebærer en markert flytting av grensene. Statens filmtilsyn har uttalt at de har fulgt de retningslinjer Stortinget har lagt til grunn.
Mener statsråden at klagenemnda sitt vedtak er i tråd med dagens lovverk, og vil departementet foreta seg noe for å unngå en liberalisering på området?

Begrunnelse

Statens filmtilsyn begrunnet sitt avslag av "Sansenes rike" med følgende:
"Filmen kan ikke godkjennes for visning i næring, fordi den krenker sømmelighet. Gjennomgående skildres nærgående seksuelle handlinger, delvis med fokus på kjønnsorganer, og delvis seksuelle skildringer av sadomaschosistisk karakter som ender opp med drap".
Klagenemnda begrunner sitt avslag på forbudet med at de kunstneriske elementer er av en så kvalitativ art, at de oppveier det inntrykk de sterke kjønnslige skildringene gir, på en måte som kan innebære at filmen må anses lovlig i relasjon til film- og videogramloven § 4 annet ledd.
Klagenemnda bemerker at det kan være straffbart å vise klipp eller kortere sekvenser fra filmen fordi det er en helhetsvurdering av filmen sett i sin sammenheng, der kunstneriske elementer i en scene kan oppveie usømmelige elementer i en annen mv.
Direktør i Statens filmtilsyn har uttalt til NTB: "Det er klart at dette vedtaket innebærer en markert flytting av grensene for hva som er tillatt på film i Norge når det gjelder sex". Videre at vedtaket skaper presedens for filmsensorenes arbeid. Direktør i Statens filmtilsyn har uttalt at politikerne bør se nærmere på om filmloven ikke bør justeres på bakgrunn av klagenemndas vedtak. Direktør Løland har uttalt til NTB at "Vedtaket betyr ikke at vi kan tillate porno, men filmer som går veldig langt, sier Løland og legger til at filmens bluferdighet er forsvunnet, men ikke publikums bluferdighetsfølelse."

Ellen Horn (A)

Svar

Ellen Horn: Klagenemnda for film og videogram ble opprettet som følge av en lovendring vedtatt av Stortinget i 1998. Nemnda har som oppgave å behandle klager over vedtak fattet av Statens filmtilsyn om forbud og fastsetting av aldersgrenser, herunder å føre kontroll med at reglene i film- og videogramloven er fulgt. Klagenemnda er sammensatt av personer som ut fra sin juridiske, pedagogiske og psykologiske fagkompetanse er ansett som særlig kvalifisert til å foreta disse avgjørelsene. Nemndas vedtak i klagesaker er endelige og kan ikke påklages videre. Vedtakene vil imidlertid kunne bringes inn for domstolene på vanlig måte.
Jeg finner det ut fra dette ikke riktig å kommentere denne konkrete saken. Jeg har full tiltro til at klagenemnda besitter den fagkunnskap og det gode skjønn som er nødvendig for å utføre den oppgaven den er satt til.
På generelt grunnlag vil jeg vise til at det materielle vurderingsgrunnlaget for nemndas avgjørelse i slike saker er begrepet "krenkjer sømd" i film- og videogramlovens § 4 andre ledd. Begrepet er en såkalt "rettslig standard", dvs. at det dreier seg om en sømmelighetsstandard som skal reflektere holdningene i befolkningen til slike skildringer. Det følger av dette at det nærmere innholdet i standarden vil kunne endres over tid og dermed at Filmtilsynets praksis ikke kan gi det endelige svaret på hvor grensen for sømmelighet skal gå. For distributørene ligger det en viktig rettssikkerhetsgaranti i adgangen til å bringe Filmtilsynets avgjørelser inn for en klageinstans. For Statens filmtilsyn selv vil avgjørelsene i Klagenemnda utgjøre nyttige korrektiver i forhold til anvendelse av sømmelighetsstandarden.
Justeringer av de konkrete grensene for hva som er tillatt av seksuelle skildringer på film er derfor en nødvendig følge av den lovgivningsteknikken som er valgt på dette området. I denne sammenheng er det Klagenemndas klare oppgave å fungere som et korrektiv til Statens filmtilsyns praksis.
Jeg ser ut fra dette ikke behov for konkrete tiltak rettet mot å " unngå en liberalisering på området".