Skriftlig spørsmål fra Erna Solberg (H) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:12 (1997-98)
Innlevert: 21.11.1997
Sendt: 24.11.1997
Besvart: 01.12.1997 av barne- og familieminister Valgerd Svarstad Haugland

Erna Solberg (H)

Spørsmål

Erna Solberg (H): "§4 bokstav h i forskriftene til barnelovens §54, 8 ledd hjemler at barnebidrag fastsettes skjønnsmessig hvis den bidragspliktiges inntekt er vesentlig lavere enn utdanning og evner tilsier.
Mener statsråden at det er rimelig at trygdekontorene skjønnsmessig kan fastsette bidrag på basis av en anslått høyere inntekt enn den faktiske, når årsaken til inntektsnedgangen er jobbskifte og arbeidstidsreduksjon for å få mer tid til sine barn?"

Begrunnelse

Ved samlivsbrudd er det viktig å sikre at barna får like god mulighet til å ha nær kontakt i det daglige med begge foreldre. En av måtene å sikre dette på er at foreldre selv reduserer eller tilpasser arbeidstiden sin slik at de får størst mulig tid sammen med barna. Reduksjon i arbeidstid medfører ofte også inntektsreduksjoner.
Dagens barnebidragsregler fastsetter som hovedregel bidraget som en gitt andel av bruttolønnen til den bidragspliktige. Samtidig er det åpnet for utøvelse av skjønn hvis inntekten er vesentlig lavere, enn utdanning og evner burde tilsi at bidragsyter kan oppnå.
Denne hjemmelen ligger i forskriften til barnelovens §54, 8. ledd. Denne forskriftens §4 bokstav h hjemler dette forutsatt at bidragspliktige ikke kan gi rimelig grunn.
Etter min mening er det urimelig hvis det ikke oppfattes som rimelig grunn å redusere arbeidstiden sin slik at det blir mer tid til barna.
En rekke kvinner har i årenes løp nettopp redusert sin arbeidstid i perioder hvor man har barn, og etterhvert er det en del menn som også velger å gjøre det. Når daglig omsorg deles mellom foreldrene kan dette kreve tilpassinger i arbeidstid både hos mor og far. En skjønnsutøvelse som gjør det mulig for trygdekontorene å anslå hva inntekten faktisk burde være (basert på utdanning, evner, tidligere erfaring) og ikke hva den faktisk er når man velger å redusere arbeidstiden vil kunne medføre at færre menn får mulighet til å redusere sin arbeidstid og kanskje også til å gjennomføre delt daglig omsorg. Dette fordi menn i gjennomsnitt har høyere inntekt enn sine ektefeller.
Retningslinjen for praktisering av regelverket sier at det skal godtas at bidragspliktige av personlige grunner reduserer sin arbeidstid eller skifter yrke. Likevel er det eksempler på at Trygdekontor, indirekte overprøver slike valg ved å fastsette en inntekt som basis for beregning av bidrag til tross for at de aksepterer at den faktisk inntekten er langt lavere.
Dette virke helt klart mot de klare ønsker stort sett alle partier har om at menn må ta større del av omsorgsansvaret for sine barn både i samliv og etter samlivsbrudd.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF)

Svar

Valgerd Svarstad Haugland: I henhold til forskriften for fastsettelse og endring av bidrag skal bidrag som hovedregel fastsettes som en viss prosent av bidragspliktiges personinntekt (og til netto næringsinntekt - 10 prosent, dersom bidragspliktige er selvstendig næringsdrivende) ut fra hvor mange barn bidragspliktige totalt har forsørgelsesplikt for. I de tilfellene der bidragspliktige velger å slutte i arbeid for en lengre eller kortere periode, eller velger å skifte arbeid eller redusere sin stilling slik at inntekten blir svært redusert, skal trygdekontorene vurdere hvilken konsekvens dette bør få for bidragets størrelse.
Det følger av retningslinjene for fastsettelse av barnebidrag til bestemmelsen §4 h at "dersom den bidragspliktige er uten inntekt, eller inntekten er vesentlig lavere enn det vedkommende ut fra utdannelse og evner burde kunne oppnå, uten at det gis en akseptabel grunn til dette, skal bidraget fastsettes skjønnsmessig."
Videre sier retningslinjene: "Det må imidlertid godtas at den bidragspliktige av personlige grunner velger et annet yrke eller en annen næring, selv om vedkommende går noe ned i inntekt. Hvorvidt det foreligger personlige grunner som må godtas, beror på om det foreligger en rimelig grunn for skifte av arbeid. En rimelig grunn kan f.eks. være dårlig fysisk eller psykisk helse. I vurderingen om det foreligger en rimelig grunn, kan man ikke sette strenge krav. Bestemmelsen om skjønn i disse tilfellene har først og fremst til hensikt å hindre at den bidragspliktige bytter arbeid motivert ut i fra et ønske om å redusere bidragsplikten. Hvis det foreligger gode grunner som det ikke er grunn til å betvile, bør skifte av arbeid ikke medføre skjønnsfastsettelse etter bestemmelsen."
Når det gjelder omsorg for barn sier retningslinjene følgende: "Arbeider den bidragspliktige redusert arbeidstid, blir det avgjørende om det foreligger akseptabel grunn for dette. Det må f.eks. godtas at den bidragspliktige på grunn av omsorg for små barn ikke arbeider full dag."
Dette innebærer at både barnets alder, hvilket omsorgstilbud barna har på dagtid, og hvor stor inntektsreduksjonen er, kan få betydning for en eventuell skjønnsfastsettelse.
Jeg kan opplyse om at retningslinjene for tolking av denne bestemmelsen er til vurdering i departementet. Jeg vil derfor se nærmere på denne problemstillingen.