Skriftlig spørsmål fra Lisbet Rugtvedt (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:227 (2000-2001)
Innlevert: 13.02.2001
Sendt: 14.02.2001
Besvart: 21.02.2001 av utenriksminister Thorbjørn Jagland

Lisbet Rugtvedt (SV)

Spørsmål

Lisbet Rugtvedt (SV): Masseødeleggelsesvåpen som atomvåpen, kjemiske og biologiske våpen er et alvorlig internasjonalt sikkerhetsproblem. De utgjør et sikkerhetsproblem både i staters besittelse, og i hendene på terroristgrupper. Avskaffelse av slike våpen, og sikring mot de trusler de medfører, er derfor en svært viktig oppgave.
Vurderer Regjeringen å legge fram en egen stortingsmelding om disse utfordringene?

Thorbjørn Jagland (A)

Svar

Thorbjørn Jagland: Jeg vil understreke at jeg deler den bekymring som kommer til uttrykk i spørsmålet. Masseødeleggelsesvåpen og ukontrollert spredning av disse representerer en av de alvorligste utfordringer verden står overfor i dag. Sammen med andre land og regjeringer arbeider vi over et bredt felt for å forby, ødelegge og forhindre spredning av slike våpen. For Regjeringen har dette arbeidet høyeste prioritet. Mye er oppnådd, men mye gjenstår også.

Siden 1997 har vi hatt en avtale som forbyr produksjon, utvikling, lagring og bruk av kjemiske våpen. Avtalen pålegger dessuten de stater som har slike våpen å tilintetgjøre dem. Vi vil bidra til at Russlands enorme arsenal av slike våpen blir ødelagt på en forsvarlig måte. Et omfattende apparat er etablert i Haag for å bidra til å sikre at avtalen overholdes.

Avtalen som forbyr biologiske våpen trådte i kraft i 1975, men vi mangler fortsatt et regime for å kontrollere at avtalen blir etterlevet. Forhandlinger om etablering av et slikt regime har pågått siden 1995. Norge deltar aktivt i disse forhandlingene, som forutsetningsvis skal sluttføres innen utgangen av året.

På fjorårets tilsynskonferanse for ikke-spredningsavtalen (NPT) oppnådde man enighet om et sluttdokumentet som bl.a. inneholder et handlingsprogram for kjernefysisk nedrustning. NPT er sammen med Prøvestansavtalen (CTBT) fra 1996 det viktigste multilaterale regimet for kontroll med kjernevåpen. Fra norsk side deltar vi aktivt i det pågående arbeidet med å etablere et kontrollapparat for å sikre etterlevelse av Prøvestansavtalen. Med et slikt apparat på plass, håper vi at også USA og Kina i likhet med de andre kjernevåpenstatene vil slutte seg til avtalen.

Når det gjelder kjernevåpen vil jeg også nevne det arbeid som har pågått i NATO gjennom den såkalte § 32-prosessen, med framleggelsen i desember i fjor av en omfattende rapport om NATOs arbeid for nedrustning og ikke-spredning. På dette området spiller også resultatet av de bilaterale forhandlingene mellom USA og Russland en vesentlig rolle (SALT, START I og II). Vi oppfordrer de to landene til snarest mulig å bli enige om iverksettelse av START III-forhandlinger, som vil sikre ytterligere nedskjæringer i kjernevåpnene.

Fortsatt gjenstår selvsagt store utfordringer, blant annet med å følge opp de prosessene som er nevnt ovenfor. Bevegelse i de fastlåste forhandlingene under Nedrustningskonferansen i Genève vil for eksempel være avgjørende for å kunne iverksette handlingsprogrammet fra NPT-konferansen.

Vi står også overfor det mer grunnleggende spørsmålet om hvordan vi skal kunne eliminere årsaken til at land har eller vil skaffe seg masseødeleggelsesvåpen. Tiltak for å etablere internasjonale sikkerhets- og samarbeidsordninger på et bredt felt må gå hånd i hånd med tiltak innenfor nedrustning og ikke-spredning. Bare gjennom en slik bred tilnærming kan vi ha håp om kunne håndtere den utfordring masseødeleggelsesvåpnene representerer.

Det foreligger i dag omfattende dokumentasjon om masseødeleggelsesvåpnene og den sikkerhetsutfordring de representerer. Fra norsk side vil vi fortsette vårt aktive engasjement for å håndtere denne utfordringen, basert på den omfattende kunnskap som foreligger både om utfordringen og de bakenforliggende årsaker. Jeg vil på hensiktsmessig måte sørge for at Stortinget blir informert og får anledning til brede drøftinger om disse viktige spørsmålene.