Skriftlig spørsmål fra Jan Johnsen (H) til helseministeren

Dokument nr. 15:14 (1997-98)
Innlevert: 21.11.1997
Sendt: 24.11.1997
Besvart: 28.11.1997 av helseminister Dagfinn Høybråten

Jan Johnsen (H)

Spørsmål

Jan Johnsen (H): "Forskrifter fra Sosial- og helsedepartementet som trer i kraft 1.1.98, innfører svært strenge krav til røykfri luft på serveringssteder. En undersøkelse utført av OPAK anslår kostnadene for næringen til 2 milliarder kroner. Bedriftene kan likevel ikke garanteres å innfri kravene.Kan Regjeringen tenke seg å utsette tidspunktet for ikrafttredelse slik at kravspesifikasjon kan gjennomgås på nytt?"

Begrunnelse

De tekniske kravene som gjøres gjeldende gjennom Sosial- og helsedepartementets rundskriv av november d.å. er svært omfattende og må sees i sin helhet. Nikotinmessig er imidlertid kravet at røykeforbudssonene ikke bør inneholde mer enn 1 mikrogram nikotin pr. kubikkmeter luft, med en aksjonsgrense på 10 mikrogram pr. kubikkmeter luft. Selv ved grensen på 10 vil bedriftene ikke kunne etterleve kravet uten fysisk å skille lokalet i to helt adskilte deler. De fleste serveringsstedene i Norge har ikke teknisk mulighet for det, og i praksis vil man derfor måtte innføre totalt røykeforbud. I forhold til dem som eventuelt kan foreta fysisk atskillelse (= dem med veldig store lokaler) vil dette utgjøre en betydelig konkurransevridning, idet tekniske muligheter og økonomisk evne helt vil avgjøre hvem som kan tilfredsstille lovens krav.
Forskrifter fra Sosial- og helsedepartementet som trer i kraft 1.1.98, innfører svært strenge krav til røykfri luft på serveringssteder. En undersøkelse utført av OPAK anslår kostnadene for næringen til 2 milliarder kroner. Bedriftene kan likevel ikke garanteres å innfri kravene.
OPAK har beregnet kostnadene for ombygging av bedriftenes ventilasjons- og luftanlegg for å tilfredsstille de nye kravene til kr 2 milliarder.
På denne bakgrunn bør kravspesifikasjonene gjennomgås på nytt for å unngå at konsekvensen blir et totalt røykeforbud for mange bedrifter.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Tobakksskadelovens §6 som krever at lufta skal være røykfri i lokaler hvor allmennheten har adgang trådte i kraft 1. juli 1988. Det ble gjort unntak i loven for bl.a. restauranter og andre serveringssteder. Disse stedene ble i forskrift av 8. juli 1988 gitt en overgangsordning på fem år hvor bransjen ble oppfordret til gradvis å innføre røykfrie miljøer. Fra 1. juli 1993 skulle minst 1/3 av bordene og sitteplassene være røykfrie. Ved lovendring av 17. februar 1995 ble unntaksbestemmelsen i tobakksskadelovens §6 opphevet. Som et ledd i oppfølgingen av Stortingets lovendring ble forskrift om røyking på restauranter og andre serveringssteder, internkontroll m.v. vedtatt ved kongelig resolusjon 15. desember 1995. Denne erstattet forskrift av 8. juli 1988 og ga tillatelse til røyking på restauranter og andre serveringssteder på nærmere bestemte vilkår.
I høringsutkastet til forskriften var det foreslått overgangsbestemmelser på ett år for sentrale deler av forskriften slik at ikrafttredelsesdato for disse kravene var 1. januar 1997. Etter ønske fra bl.a. bransjeorganisasjoner ble overgangstiden forlenget til 1. januar 1998. Bransjen har således vært kjent med de innskjerpinger som gjennomføres fra 1. januar 1998 gjennom lengre tid. Den enkelte bedrift har dermed hatt rimelig tid til å gjennomføre de endringer som måtte følge av en tilpasning til regelverket.
Det vil imidlertid fortsatt kunne være en del virksomheter som ikke har tilpasset seg regelverket. Departementet sender nå ut et rundskriv med veiledning til forskriften. Tilsynsmyndighetene (kommunene og Arbeidstilsynet) oppfordres her til å legge vekt på om virksomhetene har en tidfestet plan for gjennomføring av nødvendige tiltak før tilsynsmyndighetene ser seg nødt til å gripe inn med virkemidler etter forskriften.
Forskriften tillater røyking ved inntil halvparten av bordene og sitteplassene fra 1. januar 1998. Videre skal virksomhetene ha tilførsel og avtrekk av luft på en måte som motvirker at tobakksrøyk overføres til røykeforbudssone eller til områder som skal være røykfrie etter tobakksskadeloven §6.
OPAK-rapporten forutsetter at så mange som 5000 serveringssteder ikke skulle klare å tilfredsstille forskriftens krav. I såfall ville dette tilsi en investeringskostnad på ca to milliarder kroner. Kostnadsberegningene fra OPAK bygger imidlertid på merknadene til forskriftens §9 om ventilasjon. Merknadene til forskriften er ikke bindende bestemmelser, men skal tjene som en rettledning til hvordan man kan oppfylle kravene i forskriften. Dette betyr at det er opp til den enkelte virksomhet å finne den mest hensiktsmessige og kostnadseffektive fremgangsmåte for å oppfylle kravene. Eksempelvis vil andre tiltak som endring av røykesonenes størrelse og plassering, utbedring av inventar, endrede renholdsrutiner o.l. kunne være momenter av betydning ved vurderingen.
Forskriften innebærer et unntak fra bestemmelsene i tobakksskadeloven §6. Der den enkelte virksomhet finner det mer lønnsomt å følge lovens hovedregel, dvs røykfrihet i lokalene, evt med lukkede røykerom, er det ikke noe hinder for dette. Forøvrig bemerkes også at kravene i forskriften ikke går lenger enn tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven (byggeforskriften).
Kontrollundersøkelser foretatt av Statens institutt for folkehelse viser at mange virksomheter allerede tilfredsstiller forskriftens krav til ventilasjon og luftkvalitet eller at det bare kreves mindre justeringer for å oppnå dette. En del virksomheter må nok foreta utbedringer av eksisterende ventilasjonsanlegg dersom de velger å tillate tobakksrøyking ved halvparten av bordene/sitteplassene i lokalet. Selv om dette for enkelte virksomheter vil kunne medføre større investeringskostnader, tilsier helsemessige hensyn at kravene i forskriften opprettholdes.
Formålet med forskriften er å beskytte arbeidstakere og den ikke-røykende del av publikum mot helseskadelige effekter ved passiv røyking. Godt dokumentert forskning viser at risikoen for negative helseeffekter er betydelig ved eksponering for tobakksrøyk i omgivelsene. På denne bakgrunn finner jeg det ikke hensiktsmessig å utsette ikrafttredelsestidspunktet for å gjennomgå kravsspesifikasjonene på nytt.