Skriftlig spørsmål fra Thorbjørn Merkesdal (V) til utviklings- og menneskerettighetsministeren

Dokument nr. 15:15 (1997-98)
Innlevert: 21.11.1997
Sendt: 24.11.1997
Besvart: 28.11.1997 av utviklings- og menneskerettighetsminister Hilde Frafjord Johnson

Thorbjørn Merkesdal (V)

Spørsmål

Thorbjørn Merkesdal (V): "Hva vil regjeringen Bondevik gjøre for å stanse bruddene på menneskerettighetene i Algerie?"

Begrunnelse

Rapportene om overgrep og brudd på menneskerettighetene i Algerie er mange. Ifølge Amnesty Internasjonal er opptil 80 000 mennesker blitt drept de siste 6 årene. Til nå i år har flere tusen sivile blitt drept. Befolkningen er maktesløse ovenfor bevæpnede grupper som massakrerer sivile. Disse massakrene pågår uten at myndighetene gir befolkningen beskyttelse. Det er også blitt rapportert at massakrer som har blitt utført noen hundre meter fra militære forlegninger blir utført uten at de militære griper inn.
Det internasjonale samfunn, inkludert norske myndigheter, viser liten vilje/evne til å stoppe eller begrense disse overgrepene.

Hilde Frafjord Johnson (KrF)

Svar

Hilde Frafjord Johnson: Regjeringen deler den sterke bekymring over overgrepene mot sivilbefolkning i Algerie som en rekke land gir uttrykk for.
Utenriksministeren vurderer fortløpende, også i kontakt med andre land og FN, hvilke muligheter som finnes for å bidra til at det kan bli slutt på volden i Algerie. Dette som ledd i en samlet vurdering av hvordan man best kan bidra til en konstruktiv dialog om situasjonen i landet. Statssekretær Haaland Matlary tok også spesielt opp spørsmålet med FNs Visegeneralsekretær for politiske spørsmål Kieran Prendergast i forrige uke. Samtidig vurderer vi mulige kanaler for bistand til ofre for volden.
Regjeringen har flere ganger tatt situasjonen i Algerie opp i internasjonale fora, sist i Nordisk Råd den 10. november og i FNs generalforsamling den 18. november. I FN-innlegget ga vi uttrykk for skarp fordømmelse av volden som utøves av væpnede grupper i landet. Det ble også vist til rapporter fra vanligvis velinformerte kilder om at massakrer er blitt gjennomført i nærheten av militære forlegninger uten at sikkerhetsstyrkene maktet å komme sivilbefolkningen til unnsetning i tide. Dette må forstås som en klar oppfordring til algeriske myndigheter om å yte sivilbefolkningen den nødvendige beskyttelse.
Regjeringen understreket også i sitt innlegg i FN betydningen av at internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner og presse gis adgang til landet og at disse gis gode arbeidsvilkår også i krisetider. Dette var blant de punkter som ble kommentert i et tilsvar fra den algeriske FN-delegasjon, hvor det ble pekt på at to menneskerettighetsorganisasjoner og flere grupper journalister har besøkt Algerie i den sist tiden. Dette er positivt. Det er også rapportert at FNs spesialrapportør for utenomrettslige, summariske eller vilkårlige henrettelser skal ha fått en invitasjon til å besøke Algerie, uten at det til nå foreligger skriftlig bekreftelse på dette. En slik invitasjon må hilses velkommen.
Den algeriske regjering har i de siste år innledet en rekke politiske og økonomiske reformer. Reelle reformer på disse områder vil være påkrevet for å oppnå en stabilisering av situasjonen i landet.
Flere menneskerettighetsorganisasjoner har i den siste tid tatt til orde for at det innen rammen av FN opprettes en internasjonal granskingskommisjon for klargjøring av ansvar for overgrepene i Algerie. Gitt den tragiske situasjonen i Algerie ser vi i utgangspunktet positivt på et slikt forslag. Omfattende kontakter med andre land synes imidlertid å vise at det for tiden ikke er mulig å vinne frem med et slikt initiativ og at det eventuelt ville kunne svekke mulighetene for intern dialog og tilnærming. Dette understreker hvor kompleks situasjonen er, men også hvor viktig det er at det internasjonale samfunn arbeider videre med å finne virkemidler som kan bidra til å stoppe overgrepene i Algerie. Regjeringen vil aktivt medvirke aktivt til dette.
La meg avslutningsvis få nevne det potensialet som kan ligge i utvikling av gode kontakter mellom de demokratiske institusjoner og grupperinger i Algerie og utenverdenen. Dette kan f.eks. gjelde utveksling av erfaringer om parlamentarisk arbeide med de politisk partier som er representert i det relativt nyvalgte algeriske parlament. Her ligger muligheter som vil kunne ha en stabiliserende virkning på noe lengre sikt.