Skriftlig spørsmål fra Annelise Høegh (H) til sosialministeren

Dokument nr. 15:240 (2000-2001)
Innlevert: 21.02.2001
Sendt: 22.02.2001
Besvart: 02.03.2001 av sosialminister Guri Ingebrigtsen

Annelise Høegh (H)

Spørsmål

Annelise Høegh (H): Vil sosialministeren fremme forslag om å endre reglene for utbetaling av sosialhjelp slik at det kan gis stønad også til mennesker som eier lånefinansiert bolig?

Begrunnelse

Jeg viser til spontanspørretimen 10. januar 2001. Jeg tok da opp med sosialministeren en henvendelse fra en snekker som var blitt uføretrygdet etter et fall fra et bygg. Han har prøvd attføring, uten å lykkes. Han eier en husbankfinansiert bolig og har månedlige boutgifter på 1 800 kr. Da han så seg nødt til å gå på sosialkontoret for å få endene til å møtes, fikk han et avslag som var begrunnet i at han eide egen bolig og at hjelp til å betale husleien ville øke hans formue. Hvis han derimot solgte boligen og inngikk et leieforhold, med en husleie som fort kunne bli 3-4 000 i måneden, ville imidlertid sosialkontoret kunne dekke husleien. Dette fordi han da ikke ville få økt sin formue gjennom nedbetaling av husbanklånet. Sosialministeren ga i spontanspørretimen uttrykk for at hun ville se nærmere på regelverket.

Guri Ingebrigtsen (A)

Svar

Guri Ingebrigtsen: Innledningsvis vil jeg presisere at det ikke er slik at sosialtjenesteloven hindrer at stønad til livsopphold, herunder boutgifter, kan gis til eier av lånefinansiert bolig. Dette vil jeg utdype nærmere.
Økonomisk sosialhjelp er en subsidiær ytelse. Det vil si at enhver først skal prøve alle andre muligheter til å forsørge seg selv eller redusere sine utgifter. På den annen side skal økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven være sikkerhetsnettet for den som ikke er i stand til å forsørge seg og evt. familie på annen måte. Dette betyr at kommunens sosialtjeneste må foreta en konkret vurdering av søkers totale livssituasjon, og sosialtjenesten har både rett og plikt til å utvise skjønn i det enkelte tilfelle.
I den aktuelle saken er det tatt utgangspunkt i søkerens boutgifter. Om slike utgifter har Sosial- og helsedepartementet i rundskriv til loven uttalt følgende om dekning av utgifter til bolig: ( rundskriv 1-45/98: Stønad til livsopphold.) " Løpende utgifter til bolig som husleie, faste utgifter i borettslag eller sameie og lignende er en del av livsoppholdet. Hjelp til betaling av renter må vurderes på samme måte. Boligen bør være i god stand, og ha en nøktern standard som er tilpasset husholdningens størrelse og sammensetning.
Dersom boligstandarden er høy, boligens verdi må antas å stige, eller søkeren er kommet i økonomiske vanskeligheter til tross for god inntekt, kan det være rimelig å gi slik hjelp som lån. Det samme gjelder dersom det gis stønad til betaling av avdrag på boliglån, da nedbetaling av gjeld normalt bidrar til formuesøkning. Dersom sosialtjenesten yter lån til boligformål, kan lånet i samsvar med vanlig praksis sikres ved pant i boligen".
I utgangspunktet er sosialtjenesten ikke forpliktet til å yte stønad til å opprettholde en boligstandard som vedkommende ikke har inntekt til å klare. Dersom boligutgiftene er så høye at søkeren ikke kan betjene disse selv, kan sosialtjenesten stille vilkår om at boutgiftene reduseres. Dette kan innebære at vedkommende må bytte bolig. Bytte av bolig er særlig aktuelt i tilfeller der lavere boutgifter er av betydning for vedkommendes mulighet for å forsørge seg selv og eventuell familie. Dersom det generelle kostnadsnivået i kommunen er slik at søkeren ikke har mulighet til å finne en bolig innenfor en rimeligere kostnadsramme, må sosialtjenesten dekke boutgifter helt eller delevis.
I det nevnte eksemplet hevdes at stønadsmottakerens utgifter vil øke om han må selge boligen. For meg synes det lite skjønnsomt å skulle stille vilkår om salg av bolig i en slik situasjon, og som sagt kan den praksis ikke utledes av sosialtjenesteloven og er heller ikke i tråd med retningslinjer fra departementet. På den annen side kan det være så mye kapital knyttet til egen bolig, st dersom den realiseres, vil behovet for økonomisk sosialhjelp opphøre.
Sosialtjenestelovens kap 8 regulerer stønadsmottakerens klagerett til fylkesmannen som kan omgjøre vedtaket hvis det er åpenbart urimelig. Jeg ser ut fra dette ikke grunn til å foreslå endring av reglene for utbetaling av sosialhjelp.