Skriftlig spørsmål fra Annelise Høegh (H) til helseministeren

Dokument nr. 15:239 (2000-2001)
Innlevert: 21.02.2001
Sendt: 22.02.2001
Besvart: 01.03.2001 av helseminister Tore Tønne

Annelise Høegh (H)

Spørsmål

Annelise Høegh (H): Vil helseministeren foreslå å innlemme godkjente private klinikker som fylkeskommunene kjøper operasjoner av i ISF-ordningen?

Begrunnelse

Ordningen med innsatsstyrt finansiering omfatter i dag foruten de offentlige sykehusene følgende private institusjoner: Volvat, Klinikk 8, Røde Kors klinikk, Feiringklinikken og Hjertesenteret. Dersom fylkene oppfyller sin plikt til å sørge for innbyggernes tilgang til spesialisthelsetjenesten ved å kjøpe tjenester av disse private institusjonene, utløser det ISF-refusjon fra staten. Dersom fylkene oppfyller den samme plikten ved å kjøpe tjenester av andre private aktører, gis det ikke ISF-refusjon, og fylkeskommunene må ta hele regningen selv.
Det har nylig kommet frem i media at Oppland sentralsykehus Gjøvik (OSSG) har registrert pasienter som er operert ved den private Helse- og Idrettsklinikken AS i Gjøvik som om de var operert ved sykehuset. Det er åpenbart at OSSG etter dagens ISF-regelverk ikke skulle mottatt ISF-refusjon for disse pasientene. Men saken reiser samtidig spørsmålet om det er rimelig at retten til ISF-refusjon ved kjøp av tjenester hos private skal begrenses til de fem institusjonene som er nevnt over. Det viktigste for pasienten er å få rask og god behandling. Om behandlingen blir gitt ved offentlige sykehus eller private klinikker er mindre viktig. Finansieringsordningene bør legge til rette for at det offentlige i større grad kan utnytte ledig kapasitet ved de private institusjonene for å redusere ventetiden for pasienter i kø.
Denne problemstillingen vil også være aktuell etter statlig overtakelse av sykehusene. Med den modell det legges opp til i høringsnotatet, vil de regionale helseforetakene kunne kjøpe tjenester av private for å oppfylle plikten til å sørge for spesialisthelsetjenester. Finansieringsordningene bør ikke begrense hvilke private aktører det offentlige kan kjøpe tjenester av. Det svekker mangfoldet og konkurransen i den private helsetjenesten. Det avgjørende må være at tilbudet som gis er medisinsk likeverdig - da bør også finansieringen være lik - uavhengig av om tilbudet gis ved et offentlig sykehus eller bestemte private klinikker.

Tore Tønne (A)

Svar

Tore Tønne: ISF er som kjent en overslagsbevilgning. Den er regelstyrt, og det er kombinasjonen av gjeldende regler og produksjonsvolum som avgjør statens samlede utgifter til ISF.

All den tid ordningen er regelstyrt, er det disse reglene som danner premissen for Stortingets budsjettvedtak for ISF. Reglene som sådan besluttes ikke av Stortinget. Men fordi Stortingsvedtaket for ISF-budsjettanslaget hviler på dette regelsettet, og en eventuell endring i reglene eller forvaltningen av disse vil kunne påvirke det samlede utbetalingsnivået, bør en slik praksisendring etter mitt syn ikke skje i løpet av budsjettperioden.

Reglene presiserer at det kun er virksomhet utøvd ved offentlig godkjente sykehus som per i dag kan inkluderes i den enkelte fylkeskommunes ISF-grunnlag. Dette inkluderer i all hovedsak offentlige sykehus. I tillegg er enkelte private sykehus av forskjellige årsaker inkludert. Det gjelder blant annet Røde Kors klinikk og Feiring klinikken. Det er i dag ikke anledning til å gi ISF refusjon til spesialister utenfor sykehus.

Jeg er oppmerksom på problemstillingen som representanten bringer opp, og har allerede begynt arbeidet med mulige løsninger. Hensikten min er nettopp å øke behandlingskapasiteten på de aktuelle områdene. Jeg har satt i gang en prosess i departementet som har som siktemål å inkludere avtalespesialistene i fylkeskommunenes ISF-grunnlag.

En slik utvidelse av ISF-ordningen må antas å kunne ha budsjettmessige virkninger. I tillegg må det etableres gode rutiner for registrering og kontroll av utbetalingsgrunnlaget.

Dette tilsier at endringer av så vidt omfattende karakter bør håndteres i de ordinære budsjettprosesser. Departementet arbeider med sikte på å legge fram et forslag tidligst i Revidert nasjonalbudsjett, og senest i statsbudsjettet for 2002.