Begrunnelse

Ordningen med innsatsstyrt finansiering omfatter i dag foruten de offentlige sykehusene følgende private institusjoner: Volvat, Klinikk 8, Røde Kors klinikk, Feiringklinikken og Hjertesenteret. Dersom fylkene oppfyller sin plikt til å sørge for innbyggernes tilgang til spesialisthelsetjenesten ved å kjøpe tjenester av disse private institusjonene, utløser det ISF-refusjon fra staten. Dersom fylkene oppfyller den samme plikten ved å kjøpe tjenester av andre private aktører, gis det ikke ISF-refusjon, og fylkeskommunene må ta hele regningen selv.
Det har nylig kommet frem i media at Oppland sentralsykehus Gjøvik (OSSG) har registrert pasienter som er operert ved den private Helse- og Idrettsklinikken AS i Gjøvik som om de var operert ved sykehuset. Det er åpenbart at OSSG etter dagens ISF-regelverk ikke skulle mottatt ISF-refusjon for disse pasientene. Men saken reiser samtidig spørsmålet om det er rimelig at retten til ISF-refusjon ved kjøp av tjenester hos private skal begrenses til de fem institusjonene som er nevnt over. Det viktigste for pasienten er å få rask og god behandling. Om behandlingen blir gitt ved offentlige sykehus eller private klinikker er mindre viktig. Finansieringsordningene bør legge til rette for at det offentlige i større grad kan utnytte ledig kapasitet ved de private institusjonene for å redusere ventetiden for pasienter i kø.
Denne problemstillingen vil også være aktuell etter statlig overtakelse av sykehusene. Med den modell det legges opp til i høringsnotatet, vil de regionale helseforetakene kunne kjøpe tjenester av private for å oppfylle plikten til å sørge for spesialisthelsetjenester. Finansieringsordningene bør ikke begrense hvilke private aktører det offentlige kan kjøpe tjenester av. Det svekker mangfoldet og konkurransen i den private helsetjenesten. Det avgjørende må være at tilbudet som gis er medisinsk likeverdig - da bør også finansieringen være lik - uavhengig av om tilbudet gis ved et offentlig sykehus eller bestemte private klinikker.