Skriftlig spørsmål fra Ivar Kristiansen (H) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:245 (2000-2001)
Innlevert: 26.02.2001
Sendt: 26.02.2001
Besvart: 05.03.2001 av nærings- og handelsminister Grete Knudsen

Ivar Kristiansen (H)

Spørsmål

Ivar Kristiansen (H): Regjeringen har lagt ambisiøse mål for bredbåndsatsingen i Norge. Innen utgangen av 2002 skal alle skoler, sykehus og bibliotek ha bredbånd.
Hva er status for Regjeringens arbeide på dette område, og mener statsråden at det er satt av nok penger til å nå de mål som Regjeringen har satt?

Grete Knudsen (A)

Svar

Grete Knudsen: Regjeringens politikk følger av handlingsplanen for bredbånd som ble presentert 11. oktober 2000. Av planen går det frem at regjeringens mål er:

· gode markedstilbud om tilknytning til bredbåndsnett til alle grunn- og videregående skoler, folkebibliotek, sykehus og kommuneadministrasjoner innen utløpet av 2002, og

· gode markedstilbud om tilknytning til bredbåndsnett for alle norske husstander innen utløpet av 2004.

Vi skal nå målene ved å fremme konkurransen og samtidig stimulere den offentlig etterspørselen. Det er flere grunner til å velge denne strategien:

· For det første er det ikke bare én teknologi som gir oss bredbånd, men flere. Vi ønsker at markedsaktørene selv vurderer hvilken teknologi som til enhver tid er mest hensiktsmessig å satse på, ut fra sunne forretningsmessige prinsipper;

· Liberaliseringen av telekommunikasjonene har resultert i mange aktører, god markedsdekning og radikalt fallende priser.

· Vi vil ikke undervurdere markedets evne til å dekke nye behov for infrastruktur og tjenester på kommersielt grunnlag.

Regjeringen har iverksatt en rekke tiltak for å fremme konkurransen, blant annet tilgang til eksisterende nettressurser, lisenser for 3. generasjons mobilnett, synliggjøring av pris- og konkurranseforhold, m.m. Dette vil bidra til en tøff konkurranse på sunne markedsmessige prinsipper.

Regjeringen styrker den offentlige etterspørselen etter bredbåndsnett og bredbåndstjenester på flere måter.

· For det første ønsker vi ønsker å fornye og effektivisere offentlig sektor gjennom bruk av bredbånd.

· For det andre legger vi opp til at bredbåndsinvesteringene i offentlige virksomheter skal utløse investeringer fra private bedrifter i nærområdene rundt de offentlige virksomhetene.

Vi vil også følge med i utviklingen i markedet, og vurdere behovet for særskilte tiltak mot distrikter og grupper av befolkningen der markedet ikke fungerer tilfredsstillende. Men før staten eventuelt går inn med særskilte tiltak må vi ha et fornuftig beslutningsgrunnlag.

Eksempel på offentlig etterspørsel: I Ryfylke har en rekke kommuner gått sammen om å etterspørre infrastruktur og felles drift av sine datasystemer. Sammen utgjør de et betydelig marked i området, og kommunene har oppnådd gode priser på høyhastighetskommunikasjon og et nettverk som også husstandene vil nyte godt av.

For å stimulere offentlig etterspørsel har vi et tilskuddsprogram (HØYKOM) der offentlige virksomheter kan søke om midler i samarbeid med andre offentlige virksomheter og private bedrifter. Det meste av etterspørselsestimuleringen skjer likevel innen det offentliges kjernevirksomhet - tjenesteproduksjon. Av eksempler kan nevnes KUFs utvikling av læremateriell og SHDs tiltaksplan for elektronisk samhandling i helse- og sosialsektoren "Si@".

Den strategien regjeringen har valgt, med å satse på konkurranse, økt offentlig etterspørsel og vurdering av særskilte tiltak, er i hovedsak på linje med tilnærmingen i de fleste andre land. Og stadig flere land kommer etter. Den siste tids utvikling i Sverige og Storbritannia kan tyde på at en storstilt utbygging i statlig regi nok lar vente på seg.

Vi har nylig gjennomført en statusrapportering på Handlingsplanen for bredbåndskommunikasjon. Så langt ser det ut til at tiltakene blir fulgt opp på en tilfredsstillende måte fra de involverte departementene. Men, det er satt ambisiøse mål og vi trenger en bred mobilisering på alle nivå av offentlig forvaltning, næringsliv og bredbåndstilbydere for å lykkes. Den mest presserende oppgaven er nå å veilede og oppfordre hver enkelt kommune til å sette bredbånd på agendaen og utnytte det effektiviserings- og innsparingspotensialet som ligger i å benytte ny teknologi. Nå i mars vil KS og NHD arrangere en rekke regionale samlinger for å informere og presentere eksempler på gode pilotprosjekter.

Vi er også i oppstartfasen av et samarbeidsprosjekt mellom NHD og interesseorganisasjonene for IKT- næringene (IKT-Norge og TBL-ITF).

Regjeringen satser som nevnt på konkurransestimulering og etterspørselsestimulering for å nå målene i handlingsplanen. Det offentlige skal ikke bygge infrastruktur, men etterspørre tjenester og anvendelser som kan forbedre og effektivisere tjenesteproduksjonen. Innsatsen må derfor komme innen innholdsproduksjon, næringsutvikling og fornyelse av offentlig forvaltning. I statsbudsjettet for 2001 er det over ulike departementers budsjetter samlet satt av betydelige midler, i størrelsesorden 350 millioner kroner til bredbåndsrelaterte tiltak.

Regjeringen vil følge bredbåndsutbyggingen fortløpende og har betydelig oppmerksomhet om spørsmålet i drøftingene av budsjettet for 2002.