Skriftlig spørsmål fra Marit Tingelstad (Sp) til sosialministeren

Dokument nr. 15:256 (2000-2001)
Innlevert: 02.03.2001
Sendt: 02.03.2001
Besvart: 08.03.2001 av sosialminister Guri Ingebrigtsen

Marit Tingelstad (Sp)

Spørsmål

Marit Tingelstad (Sp): Jeg viser til sak 4 i Stortinget onsdag 1. mars, Innst. S. nr. 146 (2000-2001) om en ordning med frivillig deling av pensjonspoeng mellom ektefeller i felles bedrift. Jeg hadde innlegg og stilte spørsmål til sosialministeren, men fikk ikke noe svar. Jeg gjentar derfor spørsmålet her:
Hva er grunnen til at "det må være en forutsetning at ingen av ektefellene allerede er pensjonert" for at ordningen med deling av pensjonspoeng kan iverksettes?

Begrunnelse

I sak 4 i Stortinget torsdag 1. mars, ble Innst. S. nr. 146 (2000-2001) Dokument 8:82 om at en ordning med frivillig deling av pensjonspoeng mellom ektefeller i felles bedrift blir gjort gjeldende for perioden 1967 til 1986 behandlet. Jeg stilte da spørsmål om grunnen til at komiteen i en merknad sier: "har merket seg at det må være en forutsetning at ingen av ektefellene allerede er pensjonert.". Jeg fikk ikke noe svar av statsråden til tross for at spørsmålet var rettet direkte til henne. Jeg er svært interessert i å få den faktiske begrunnelsen til hvorfor dette forbeholdet er tatt. Det kan slå meget skjevt ut, som for eksempel der det er stor aldersforskjell mellom ektefellene, og der kvinnen blir pensjonist først med bare minstepensjon. Det er mange som undrer seg over dette, og forventer et ordentlig svar.

Guri Ingebrigtsen (A)

Svar

Guri Ingebrigtsen: Den problemstilling jeg har tatt opp til ny vurdering i samråd med Finansdepartementet og Rikstrygdeverket, har sin bakgrunn i krav fra jordbrukerorganisasjonene i 1992 hvor organisasjonene uttalte: "Norges Bondelag og Norges Bonde- og småbrukarlag ser det som viktig at det innføres en frivillig ordning for ikke trygdede ektepar i landbruket som ønsker å omfordele sine pensjonsgivende inntektsgrunnlag for perioden 1969 til 1986. Siden ordningen vil være frivillig vil den være mindre aktuell for skilte ektepar. Ektepar der en eller begge er trygdet i dag med beregnet pensjon ut fra tidligere opparbeidede rettigheter vil ikke komme inn under ordningen. "

Rikstrygdeverket uttalte seg om spørsmålet høsten 2000, og skisserte en administrativ mulighet til frivillig omfordeling med en likedeling av inntekten for de aktuelle årene. Rikstrygdeverket uttalte i brev av 24. oktober 2000 bl.a.:" Det må være forutsetningen at ingen av ektefellene har pensjon når kravet settes fram."

Sosialkomiteen merket seg denne forutsetningen i Innst. S. nr. 146 (2000-2001). Som nevnt var Bondelaget og Småbrukarlaget tidligere innforstått med en slik forutsetning da de krevde en delingsadgang i 1992, men dette syn er nå endret. Rikstrygdeverkets skisse til løsning har vært på høring med nevnte forutsetning. I sine høringsuttalelser gir Norges Bondekvinnelag og Norsk Bondelag i dag uttrykk for at ordningen også bør gjelde ektefeller som allerede er pensjonister.

Dessverre kan jeg ikke imøtekomme dette ønsket, verken av juridiske eller administrative hensyn. Jeg må presisere at dette gjelder personer som allerede er innvilget pensjon basert på gjeldende regelverk, så vel etter skatteloven som folketrygdloven. Ektepar hvor en eller begge er pensjonister har således innrettet seg etter gjeldende regelverk og en eller begge har mottatt pensjoner i henhold til dette.

Dersom kvinnen eksempelvis er den som først har en uførepensjon eller alderspensjon, vil den sannsynligvis være en minstepensjon siden hun ikke har hatt pensjonspoeng eller at de har vært svært lave. Ved en fordeling av inntekt kan pensjonen øke. Jo lengre tid det tar før mannen tar ut en pensjon, desto mer vil ektefellene tjene totalt pensjonsmessig. Dersom mannen tar ut pensjon kort tid etter kvinnen, kan hans pensjon bli så mye lavere at ektefellene til sammen får mindre utbetalt enn hva de ville ha fått uten en fordeling av inntekten. Dette kan gi resultater som ekteparene vil angre på.

Selv om vi i dag - både prinsipielt og likestillingsmessig - finner det rimelig at inntekt fra felles virksomhet blir fordelt etter arbeidsinnsatsen, er det dessverre ikke alt man kan gjøre om i ettertid i forhold til et regelverk som ble vedtatt og praktisert i en annen tid og med et annet kjønnsrollemønster.

Ellers vil jeg framheve at det har vært en skatterettslig mulighet til å fordele inntekten siden 1970, og at problemet før 1987 primært var den øvre beløpsgrensen for hvor stor del av inntekten som kunne føres på den av ektefellene som ikke ble ansett som hovedutøver.

Den foreslåtte adgangen til omfordeling tar således primært sikte på å være et tilbud for dagens yrkesaktive ektefeller som mener at den felles inntekten i perioden 1967 - 1986 ble skjevfordelt, og ikke for dem som allerede er pensjonister.