Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til arbeids- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:258 (2000-2001)
Innlevert: 02.03.2001
Sendt: 02.03.2001
Besvart: 12.03.2001 av arbeids- og administrasjonsminister Jørgen Kosmo

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Myndigheter og politi er ganske maktesløse i kampen mot barnepornografi. Skal utveksling av barneporno på nettet avsløres, er vi avhengig av å spore identitet til de som bruker nettet til omsetting og bruk av barneporno. I dag har Datatilsynet strenge begrensinger for hva slags informasjon nettleverandører har lov til å loggføre og hvor lenge informasjon kan lagres.
Vil statsråden endre regelverket så det blir mulig å spore identiteten for å stoppe slik virksomhet?

Jørgen Kosmo (A)

Svar

Jørgen Kosmo: Spørsmålet vedrørende bruken av loggført informasjon er tatt opp spesielt i forbindelse med kampen mot barnepornografi på Internett. Problemstillingen gjelder imidlertid generelt i forhold til all kriminalitet på Internett der man ønsker å ta beslag i elektroniske bevis.
Andersen setter fokus på et viktig og følsomt tema. Spørsmålet vedrørende bruk og oppbevaring av nettleverandørenes logger er imidlertid komplekst med hensyn som trekker i ulike retninger. På den ene siden står ønsket om å kunne spore kommunikasjon tilbake til en bestemt person i forbindelse med etterforsking av kriminelle forhold. På den andre siden står hensynet til personvern. Adgangen til privat og fortrolig kommunikasjon har tradisjonelt vært ansett som en sentral rettighet for den enkelte. Lagring av loggene har derfor vært begrenset til den perioden nettselskapene trenger for intern bruk.
Spørsmålet vedrørende bruk og lagring av nettleverandørenes logger er selvfølgelig ikke et særnorsk fenomen. Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) som virkemiddel i tradisjonell kriminalitet og i IT-kriminalitet generelt har medført et behov for internasjonalt samarbeid på området. Grunnen til dette er både at de ulike landene vil være opptatt av de samme problemstillingene, og at bruk av Internett legger forholdene godt til rette for kriminalitet over landegrensene. Avveiningen mellom politiets behov i forbindelse med bekjempelse av IKT-kriminalitet og hensynet til den enkeltes personvern er derfor tatt opp på høyeste nivå på den internasjonale politiske arena. Europarådet arbeider nå med en konvensjon der de blant annet ser på mulighetene for overvåking av nettet.
I tillegg til det skisserte internasjonale arbeidet på området, vil det ved en videreføring av debatten nasjonalt være behov for en dialog mellom flere departement slik at de ulike interessene kommer frem og kan bli holdt opp mot hverandre. Med bakgrunn i de internasjonale forpliktelsene Norge har, og behovet for et internasjonalt samarbeid, mener jeg imidlertid det er naturlig å koordinere den nasjonale innsatsen med det internasjonale arbeidet på området.