Skriftlig spørsmål fra Erik Solheim (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:17 (1997-98)
Innlevert: 24.11.1997
Sendt: 25.11.1997
Besvart: 02.12.1997 av utenriksminister Knut Vollebæk

Erik Solheim (SV)

Spørsmål

Erik Solheim (SV): "Hvorfor befinner Utenriksdepartementet seg fortsatt på steinaldernivå mht. bruk av informasjonsteknologi?"

Begrunnelse

Ved besøk på norske utestasjoner er det slående å se hvor tilbakeliggende Utenrikstjenesten er når det gjelder innføring av datateknologi. En rekke norske frivillige organisasjoner og private bedrifter kommuniserer for eksempel med sine medarbeidere i felten ved hjelp av elektronisk post og internett. Dette gjelder alt fra internasjonale selskaper til små organisasjoner som bare besitter en brøkdel av Utenrikstjenestens ressurser. Også disse organisasjonenes sentrale ledelse kan lett nås elektronisk.
Selvsagt stiller visse deler av Utenrikstjenestens korrespondanse særlige krav når det gjelder sikkerhet. Dette synes likevel ikke å være noen rimelig begrunnelse for å forsinke innføringen av moderne teknologi for de mange formål der slike sikkerhetskrav ikke eksisterer.
Jeg ber derfor om en forklaring på hvorfor innføring av moderne, arbeidsbesparende og effektiviserende teknologi har tatt så lang tid og hva som vil bli gjort for å rette opp dette.

Knut Vollebæk (KrF)

Svar

Knut Vollebæk: Representanten Erik Solheim forsøker her å belyse en viktig sak. Det kan konstateres at Utenriksdepartementet ikke er på det ønskede nivå hva angår utbygging og anvendelse av informasjonsteknologien. Dette er en sak som framover vil ha prioritet fra departementets side, både hva angår politisk og administrativ ledelse.

Som et ledd i arbeidet med å møte de utfordringer som stilles til bruk av informasjons-teknologi i forvaltningen, har utenriksdepartementet vedtatt en egen IT-strategi for perioden 1997-2000. Gjennomføringen av denne strategien vil innebære et betydelig løft for utenrikstjenestens bruk av informasjonsteknologi. Oppgraderingen av Utenriksdepartementet og utenriksstasjonene på dette punkt vil imidlertid være en kontinuerlig prosess med betydelige ressursbehov kommende år, også ut over år 2000.

Informasjonsteknologien anvendes både i departementet og ved utenriksstasjonene. Alle medarbeidere som har behov for det, disponerer som et minimum en frittstående datamaskin. I tillegg til departementet er nettverksløsninger enten utviklet, eller under utvikling, der stasjonens størrelse tilsier dette. I arbeidet med å videreutvikle departementets bruk av IT, opptar det meg at forholdene legges til rette for en langt mer offensiv bruk og utnyttelse. Dette for å fange opp de gevinster som IT muliggjør.

Utenriksdepartementet er opptatt av at Regjeringens behov for kontinuitet og tilgjengelighet til kommunikasjonsløsningene for samtlige norske utenriksstasjoner, i enhver situasjon, blir ivaretatt. Dette gjelder også i de deler av verden hvor infrastrukturen av varierende årsaker er ustabil, eller mangelfull. I praksis innebærer dette ofte løsninger som er ressurskrevende både når gjelder etablering og vedlikehold, samtidig som de ikke uten videre lar seg integrere i eksisterende systemer for elektronisk post- og informasjonsbehandling.

Det er viktig å være oppmerksom på at strukturen i norsk utenrikstjeneste, med mange små enheter, gjør etableringen av et enhetlig og heldekkende nettverk svært ressurskrevende. Den teknologiske utviklingen, spesielt på nettverks- og kommunikasjonssiden, har de siste årene gått raskt og har ført til at departementet ikke fullt ut har klart å etablere gode løsninger, selv om slike teknologisk sett er innenfor rekkevidde.

Det forhold at både utenriksstasjonene og departementet produserer, håndterer og formidler såvel gradert som åpen informasjon, er et kompliserende og kostnadsdrivende særtrekk sammenliknet med den øvrige statsforvaltningen. Bruk av Internett, som i samfunnet for øvrig har utviklet seg nærmest eksplosivt de seneste årene, må på grunn av sin åpenhet og mangel på sikkerhetsmekanismer, underlegges spesielle aktsomhetskrav i utenrikstjenesten.

Departementet håndterer i sine interne data- og kommunikasjonssystemer en betydelig andel sikkerhets- og beskyttelsesgradert informasjon, som forutsettes behandlet i henhold til gjeldende direktiver (Sikkerhets- og Beskyttelsesinstruksene, samt Datasikkerhetsdirektivet). Dette setter helt klare krav til de løsninger som skal etableres både hjemme i departementet og ved utenriksstasjonene, og medvirker sterkt til at optimale EDB- og kommunikasjons-løsninger blir både tids- og ressurskrevende.

Nye fremtidsrettede krypteringssystemer som direkte lar seg integrere i elektroniske post-systemer, er under utvikling i regi av Utenriksdepartementet. Planlagt ferdigstillelse er senhøstes 1999.

Systemer som muliggjør direkte og fullstendig sammenkopling mellom graderte datasystemer hjemme og ved utenriksstasjonene, er nå tilgjengelige og vil bli tatt i bruk i flere sammenhenger i nær fremtid.

Sertifiserte IT-løsninger som kombinerer behovet for intern konfidensialitet med eksterne, åpne kommunikasjonsløsninger, er foreløpig ikke tilgjengelige. Når slike løsninger for direkte og automatisk sammenkopling av interne graderte og eksterne åpne data/kommunikasjons-systemer foreligger, vil Utenriksdepartementet ta dem i bruk umiddelbart. Dette forutsetter imidlertid sertifisering av Nasjonal Sikkerhetsmyndighet, dvs. sikkerhetsstaben ved Forsvarets overkommando.

Stadig flere av utenriksstasjonene benytter i dag Internett til informasjonsinnhenting, og enkelte har egne hjemmesider. Departementet er en av de store brukerne av statsforvaltningens Internett-tjenester (ODIN).

Sammensmelting av tele- og datatjenester er et annet område hvor Utenrikstjenesten kan hente effektiviserings- og innsparingsgevinster. Bruk av tilgjengelig teknologi på dette området vil kunne gi våre utenriksstasjoner bedre og billigere kommunikasjonsløsninger på begge områdene. Bruk av satelittbaserte kommunikasjonsløsninger vil trolig allerede i inneværende fireårsperiode kunne føre til betydelige forbedringer, særlig for de stasjoner som er lokalisert i områder med svak og ustabil tele-infrastruktur.

Som tidligere nevnt, står utenrikstjenesten overfor store utfordringer på tele- og IT-området i årene som kommer. Samtidig vil anvendelsen av slik teknologi innebære større muligheter for effektiviseringsgevinster enn for mange andre områder i statsforvaltningen. Det vil kreve betydelige ressurser å drive denne utviklingen fremover. Disse ressursene kan vanskelig finnes innenfor dagens rammer for departementets drifts- og investeringsbudsjetter.