Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:19 (1997-98) Innlevert: 24.11.1997 Sendt: 25.11.1997 Besvart: 02.12.1997 av utenriksminister Knut Vollebæk
Hallgeir H. Langeland (SV): "Overgrepene mot oromofolket i Etiopia har forverret seg den siste tiden. Mens det tidligere i hovedsak har vært oromofolket på landsbygda som har vært utsatt, har overgrepene nå også spredt seg til den oromiske bybefolkningen. Etiopia er en stor mottaker av norsk bistand og kontakten mellom de to land har gjennom mange år vært tett. Hvilke initiativ vil utenriksministeren ta for å få den etiopiske regjeringen til å stanse overgrepene mot oromofolket?"
Knut Vollebæk: Utenriksdepartementet følger utviklingen i Etiopia nøye og ser med bekymring på rapporter fra internasjonale og nasjonale menneskerettighetsorganisasjoner om alvorlige overgrep i landet.Etiopia består av mange etniske grupper hvorav oromoene utgjør rundt 40 pst av befolkningen. Det finnes politiske grupperinger blant oromoene som samarbeider med myndighetene, men også grupper som står i opposisjon. Den mest kjente opposisjonsbevegelsen blant oromoene, Oromo Liberation Front (OLF), driver væpnet kamp mot regjeringen.Det er ikke bare rapportert om overgrep i Etiopia mot oromofolket. Også andre etniske og sosiale grupper i det etiopiske samfunnet skal ifølge rapporter ha blitt utsatt for overgrep, i tillegg også enkelte yrkesgrupper som f.eks. journalister.De initiativ en fra norsk side kan ta for å stanse overgrep mot oromofolket, må derfor ses i forhold til innsatsen for å bedre den generelle situasjonen for demokrati og menneskerettigheter i Etiopia. Utenriksdepartementet har de siste årene støttet en rekke tiltak på demokrati- og menneskerettighetsområdet. I den bistandsavtalen som nå ligger til grunn for samarbeidet med Etiopia, og som ble inngått i april 1995, fremheves støtte til demokratiutvikling og tiltak med sikte på bedring av menneskerettighetene i landet. I et slikt opplegg for bistanden forutsettes det også at man har en dialog med myndighetene om utviklingen av menneskerettighetene i landet. I de bilaterale kontaktene mellom de to land, har man derfor fra norsk side jevnlig tatt opp demokrati og menneskerettighetsutviklingen. Statsråden for utvikling og menneskerettigheter, Hilde Frafjord Johnson, har uttrykt bekymring for menneskerettighetssituasjonen overfor etiopiske myndigheter, også på regjeringsnivå.Tiltakene for å styrke demokrati og menneskerettigheter i Etiopia er således blitt en sentral del av norsk bistand. Det er tatt initiativ til en rekke tiltak på dette feltet, bl.a. støtte til og observasjon av rettsoppgjøret, rehabilitering av eks-soldater, støtte til valg og valgobservasjon, forskningssamarbeid om menneskerettigheter, grasrotbasert opplæring i demokrati og menneskerettighetsspørsmål og støtte til forsoningsbestrebelser.Jeg vil spesielt fremheve det planlagte institusjonssamarbeidet mellom Institutt for menneskerettigheter og et institutt ved universitetet i Addis Abeba, samt det planlagte samarbeidet på justissektoren for å sikre rettssikkerheten for landets borgere.Utenriksdepartementet vil løpende vurdere utviklingen i Etiopia. Det er regjeringens hensikt å intensivere dialogen med landet om menneskerettighetsspørsmål. Det vil også bli lagt vekt på en ytterligere styrking av menneskerettighets- og demokratitiltak innen rammen av vår bistand til Etiopia.