Skriftlig spørsmål fra Børge Brende (H) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:269 (2000-2001)
Innlevert: 07.03.2001
Sendt: 08.03.2001
Besvart: 16.03.2001 av utenriksminister Thorbjørn Jagland

Børge Brende (H)

Spørsmål

Børge Brende (H): Menneskerettighetssituasjonen i Kina har ikke blitt bedre de siste årene. Tvertimot har de pågående dialoger om MR-situasjonen resultert i lite. I Tibet ser man at tiden er i ferd med å renne ut for tibetanerne. USA fremmet på denne bakgrunn 25. februar en resolusjon som er kritisk til utviklingen i Kina for FNs menneskerettighetskommisjon i Genève. Det er vesentlig at denne resolusjonen får bred støtte.
Vil Norge stille som medforslagsstiller og støtte at man vedtar en kritisk resolusjon?

Begrunnelse

USA fremla 25. februar en resolusjon med kritikk av menneskerettighetssituasjon i Kina til FNs menneskerettighetskommisjon i Genève. Det er viktig at Norge nå stiller som medforslagsstiller til Kinaresolusjonen. På denne måten signaliserer vi støtte til de mange tibetanerne, demokratiforkjempere, kristne, Falun Gong praktiserende og millioner av kinesere som daglig lever i frykt, uten beskyttelse for de mest grunnleggende menneskerettigheter. EUs General Affairs Council slo fast i januar at: "Dialogue is an acceptable option only if progress is achieved on the ground". Norges formelle menneskerettighetsdialog med Kina har pågått i over 5 år, Amnestyrapporter viser at bruddene på grunnleggende menneskerettigheter har økt i samme periode. Med bakgrunn i de reelle forhold i Tibet og Kina og ikke minst en rapport fra det britiske parlament, som konkluderer med at dialogpolitikken med Kina ikke har ført frem, er det riktig av Norge nå å varsle støtte til en kritisk Kina resolusjon i Genève.

Thorbjørn Jagland (A)

Svar

Thorbjørn Jagland: Arbeidet for fremme av menneskerettighetene er en grunnpilar i regjeringens utenrikspolitikk. Menneskerettighetsspørsmål står normalt på dagsorden i våre bilaterale kontakter og drøftes løpende i internasjonale fora. I tillegg har vi etablert såkalte menneskerettighetsdialoger med utvalgte land - herunder Kina.
Menneskerettighetssituasjonen i Kina gir grunn til alvorlig bekymring. Både våre egne analyser og rapporter fra bl.a. Amnesty Internasjonal og andre menneskerettighetsorganisasjoner, viser at det forekommer omfattende brudd på menneskerettighetene i landet. I den amerikanske begrunnelsen for å fremme en resolusjon om Kina i FNs menneskerettighetskommisjon, anføres at menneskerettighetssituasjonen i landet har forverret seg de senere år. Spesielt vises det til anslag mot religionsfriheten, særlig i Tibet og mot Falun Gong.
Samtidig som vi har en moralsk plikt til å påtale menneskerettighets-brudd, legger Regjeringen vekt på at Kina skal ta konkrete og positive skritt for å bedre menneskerettighetssituasjonen i landet. Berettiget kritikk må kombineres med dialog og praktisk bistand for å forbedre situasjonen. Nettopp dette er hovedelementene i vår menneskerettighetsdialog med Kina.
Vi anser det positivt at Kina har ratifisert FNs konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, og håper at landet innen kort tid også vil ratifisere Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Dette vil gi oss et bedre formelt grunnlag for å påtale menneskerettighetsbrudd. Det er også positivt at Kina har uttrykt vilje til å samarbeide nærmere med FNs forskjellige menneskerettighetsmekanismer, herunder FNs Høykommissær for menneskerettigheter som nylig besøkte landet.
Når representanten Brende sier at USA den 25. februar fremmet en resolusjon i menneskerettighetskommisjonen som er kritisk til utviklingen i Kina, så foregriper han begivenhetenes gang. USA har bekjentgjort sin hensikt å fremme en resolusjon om Kina under menneskerettighetskommisjonens forestående sesjon i tiden 19. mars til 27. april. Pr. i dag finnes det ingen tekst å ta stilling til, og spørsmålet om norsk støtte og medforslagstillerskap er derfor foreløpig hypotetisk. Vi kan naturlig nok ikke gi forhåndstilsagn om en bestemt handlemåte før det foreligger et konkret resolusjonsutkast å ta stilling til.
Også under fjorårets sesjon la USA fram en Kina-resolusjon i menneskerettighetskommisjonen. Resolusjonen kom imidlertid ikke opp til realitetsbehandling som følge av at Kina fremmet et prosedyreforslag om ikke-behandling, som ble vedtatt. Dette til tross for at de vestlige land - herunder Norge - stemte imot ikke-behandlingsforslaget. Dersom det amerikanske resolusjonsforslaget hadde kommet opp til votering, så ville Norge ha stemt for.
Fjorårets Kinaresolusjon ble fremmet av USA alene. Amerikanerne ønsket tydeligvis full kontroll med utformingen av teksten. Vi skal ikke se bort fra en tilsvarende amerikansk holdning også i år. USA har imidlertid allerede oppfordret medlemmene av menneskerettighetskommisjonen til å støtte årets Kina-resolusjon. Jeg kan forsikre om at denne oppfordringen vil bli tatt alvorlig, når vi får oss forelagt en konkret tekst til vurdering.
La meg avslutningsvis kort kommentere representanten Brendes henvisning til en rapport fra det britiske parlament som konkluderer med at dialogpolitikken med Kina ikke har ført fram. Holdningene i landene som har en dialog med Kina er nok noe mer nyanserte enn som så, også hva angår EUs egen Kina-dialog. Det er verdt å merke seg at USA og Kina i fjor ble enige om å gjenoppta sin dialog. USA ville neppe ha gjort dette uten rimelige forventninger til konkrete resultater. Det er helt klart også for Norges vedkommende at vi ikke har en dialog for dialogens egen skyld, men fordi vi har tro på at dialogen på sikt vil bidra til å forbedre menneskerettighetssituasjonen i Kina. Den neste rundbordskonferanse mellom Norge og Kina om menneskerettigheter er for øvrig berammet til juni d.å.