Skriftlig spørsmål fra Odd Einar Dørum (V) til sosialministeren

Dokument nr. 15:275 (2000-2001)
Innlevert: 13.03.2001
Sendt: 13.03.2001
Besvart: 21.03.2001 av sosialminister Guri Ingebrigtsen

Odd Einar Dørum (V)

Spørsmål

Odd Einar Dørum (V): I rundskriv I-43/99 Ansvaret for å yte pleie- og omsorgstjenester til sterkt pleietrengende ved flytting mellom kommuner, ble det slått fast at en kommune ikke kan avvise eller avslå en søknad om tjenester med den begrunnelsen at vedkommende ikke bor eller oppholder seg i kommunen. Dette for at pleietrengende nå skal kunne flytte hvor de vil, ofte dit de har pårørende.
Fungerer ordningen etter intensjonen, hva kan eventuelt gjøres for at dette skal kunne skje?

Begrunnelse

Jeg er kjent med at enkelte kommuner ikke kan tilby pleie- og omsorgstjenester til eldre som ønsker å bosette seg i kommunen. Bærum er en slik kommune. Lokalpressen har tatt opp temaet flere ganger.
Ifølge kommunaldirektøren i Bærum er problemet at selv om eldre skal kunne flytte fritt, er det ikke etablert ordninger som håndterer økonomien rundt slike flyttinger.
Selv om kommunene får statlig tilskudd etter hvor mange eldre kommunen har, og flere eldre gir større bevilgninger, virker det ikke som om ordningen fanger opp valgfriheten de eldre pleietrengende har fått.

Guri Ingebrigtsen (A)

Svar

Guri Ingebrigtsen: Stortinget ba i vedtak nr. 65 av 2. desember 1999 Regjeringen orientere Stortinget om hvordan kommunene følger opp intensjonen i Dokument nr. 8:69 (1998-1999) og presiseringene i Sosial- og helsedepartementets rundskriv av 8. november 1999 om ansvaret for å yte pleie- og omsorgstjenester til sterkt pleietrengende ved flytting mellom kommuner. I St.meld. nr. 4 (2000-2001) Om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 1999-2000 er Sosial- og helsedepartementets brev 1. september 2000 sitert. Brevet er utarbeidet i samråd med Kommunal- og regionaldepartementet.
Det fremgår av brevet at Sosial- og helsedepartementet i mai 2000 sendte en forespørsel til landets fylkesmenn og fylkesleger hvor disse ble bedt om å innhente informasjon fra kommunene og foreta en vurdering av hvordan kommunene følger opp intensjonen i Dokument nr. 8:69 (1998-1999) og presiseringene i rundskriv I-43/99. Departementet mottok svar fra 16 fylkesmenn og 13 fylkesleger. Konklusjonen fra disse var at de fleste kommunene syntes å følge opp presiseringene i rundskrivet. Tilbakemeldingene viste at det var stor variasjon kommunene imellom når det gjaldt i hvilken grad disse ble berørt av problemstillinger knyttet til pleie- og omsorgstjenester til sterkt pleietrengende ved flytting mellom kommuner. Flere kommuner oppga at de ikke hadde mottatt søknad om tjenester fra sterkt pleietrengende som ønsket å flytte til kommunen mens andre kommuner opplyste at de jevnlig mottok slike søknader.
Ingen fylkesmenn, fylkesleger eller kommuner tok til orde for at det burde legges begrensninger på pleie- og omsorgstrengendes mulighet til å flytte. I de tilfellene innholdet i rundskrivet ble problematisert, var det særlig to forhold som enkelte påpekte kunne være med på å vanskeliggjøre oppfølgingen av presiseringene i rundskrivet. Knapphet på pleie- og omsorgstjenester gjør det vanskelig for enkelte kommuner å imøtekomme søknader fra personer som ønsker å flytte til kommunen. Flere pekte på de vanskelige prioriteringene kommunene i disse tilfellene må foreta og problematiserte de økonomiske følgene som tilflytting av sterkt pleietrengende til kommunen medførte. Videre tok enkelte kommuner til orde for en refusjonsordning mellom ny og gammel oppholdskommune for å skjerme tilflyttingskommunen. Noen kommuner praktiserer også slike ordninger selv om dette ikke følger av regelverket.
I denne sammenheng understreket departementet at kommunene etter hvert vil få kompensasjon for utgifter knyttet til de sterkt pleietrengende personene gjennom de objektive kriteriene i inntektssystemet. De aktuelle personene vil også bli vurdert i forbindelse med kompensasjonsordningen for særlig ressurskrevende brukere av kommunale tjenester, jf. St.prp. nr. 62 (1999-2000) Om kommuneøkonomien 2001 mv.
I de tilfellene kommuner var usikre på forståelsen av rundskrivet eller ikke fulgte presiseringene i dette, oppga flere fylkesmenn og fylkesleger at de var i kontakt med kommunene for å veilede disse. Ingen fylkesmenn eller fylkesleger opplyste i undersøkelsen at de hadde behandlet klagesaker der problemstillingene i rundskrivet ble berørt.
Det har gått forholdsvis kort tid siden rundskrivet ble sendt ut. På bakgrunn av opplysningene fra fylkesmennene og fylkeslegene var det etter departementets vurdering i september i fjor ikke behov for ytterligere tiltak i forhold til regelverket for å sikre at kommunene følger opp intensjonen i Dokument nr. 8:69 (1998-1999) og presiseringene i rundskriv I-43/99. Departementet vil innhente ny informasjon om kommunenes praksis på området i løpet av sommeren 2001.