Skriftlig spørsmål fra Børge Brende (H) til kirke-, utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:278 (2000-2001)
Innlevert: 13.03.2001
Sendt: 14.03.2001
Besvart: 26.03.2001 av kirke-, utdannings- og forskningsminister Trond Giske

Børge Brende (H)

Spørsmål

Børge Brende (H): Nidaros Domkirke har en helt spesiell funksjon blant kirkene i vårt land. I tillegg til å være menighetskirke, bykirke og bispedømmekirke, er den hele landets nasjonalhelligdom. Virksomheten i kirken må nå reduseres kraftig pga. dårlig økonomi i Kirkelig Fellesråd. Det er lite rimelig at et lokalt menighetsråd og lokalt kirkelig fellesråd skal sitte med et så stort økonomisk ansvar.
Vil statsråden ta et initiativ til omorganisering og bedring av økonomien til Nidarosdomen?

Begrunnelse

Nidaros Domkirke har i dag flere funksjoner. To av disse understreker den helt spesielle stilling katedralen har blant alle landets kirker: Nidarosdomen er landets nasjonalhelligdom, og den er pilegrimskirke for et voksende antall pilegrimer. Utviklingen de senere år har befestet Nidarosdomens enestående stilling blant landets kirker, gjennom økt oppmerksomhet omkring katedralens helt spesielle funksjoner. I tillegg til funksjonen som nasjonalhelligdom, får Nidarosdomen i stadig stigende grad preg av å være pilegrimskirke, som et resultat av en stigende strøm av pilegrimer til Trondheim, særlig ved Olsoktider. Nidaros Domkirke har altså en helt spesiell funksjon blant kirkene i vårt land. I tillegg til å være menighetskirke, bykirke og bispedømmekirke, er den hele landets nasjonalhelligdom. Til tross for dette, forvaltes Nidaros Domkirke som enhver annen menighetskirke, når vi ser bort fra det spesielle statlige ansvar for vedlikehold av Domkirken som kanaliseres gjennom Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider, NDR. Dette innebærer at Kirkelig Fellesråd i Trondheim har ansvar for den driftsmessige forvaltning av Nidaros Domkirke, som for alle øvrige menighetskirker i Trondheim. Når spørsmålet om forvaltningen av Nidaros Domkirke nå bør tas opp til vurdering er det ikke bare knyttet til de økonomiske problemer som Kirkelig Fellesråd lenge har slitt med, som følge av en utilstrekkelig økonomisk basis for virksomheten i byens menigheter. Men det er også nødvendig å drøfte spørsmålet om forvaltningen av Domkirken på et mer prinsipielt plan, med utgangspunkt i det som er Nidarosdomens helt spesielle funksjon blant våre kirker. Nidaros biskop og bispedømmeråd har ved flere anledninger løftet dette spørsmål fram for departementet. Dette skjedde første gang i biskopens årsmelding for 1993 og er senere gjentatt en rekke ganger, sist i bispedømmets årsmelding for 1999. I januar 1995 fikk den daværende Tilsynskomiteen for Nidaros domkirke og Erkebispegården i oppdrag av departementet å utrede den framtidige styringsstrukturen for Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider. Med utgangspunkt i ønsket om å styrke den helhetlige forvaltning av Domkirken og Erkebispegården, foreslår komiteen at det opprettes et eget styre for det som kalles "Nidarosdomens virksomheter". Det foreslås også at det opprettes et eget katedralråd i tillegg til menighetsrådet, som skal gjenspeile de oppgaver som Nidarosdomen har som nasjonalhelligdom. 6 år er gått siden Tilsynskomiteen la fram sitt forslag, uten at det fra departementets side er gjort noe for å løse de forvaltningsmessige problemer som i dag er knyttet til Nidarosdomens virksomheter. Først i St.prp. nr. 1 (2000-2001) har departementet skrevet at det nå tas sikte på å opprette et styre for NDR. Dette forslaget løser imidlertid ikke fullt ut de anliggender som er reist de siste årene. Det er lite rimelig at et lokalt menighetsråd og et lokalt kirkelig fellesråd skal sitte med et så stort økonomisk og forvaltningsmessig ansvar for vår nasjonalhelligdom som Domkirken menighetsråd og Trondheim kirkelig fellesråd i virkeligheten har.

Trond Giske (A)

Svar

Trond Giske: Nidarosdomen er et kirkebygg med nasjonal betydning. Dette er bakgrunnen for at staten helt siden siste halvdel av 1800-tallet har tatt ansvaret for domkirkens restaurering og antikvariske vedlikehold. Ingen andre kirkebygg har staten tatt et slikt ansvar for, og det bevilges i dag betydelige beløp over statsbudsjettet til det antikvariske vedlikeholdet av Nidarosdomen.

Utgiftene til den løpende driften av Nidarosdomen som menighetskirke er imidlertid kommunens ansvar. Dette følger av kirkeloven § 15, hvor det framgår at det er den enkelte kommune som har ansvaret for å dekke utgifter til drift og vedlikehold av kirker. Trondheim kommune er etter dette likestilt med andre kommuner for så vidt gjelder det økonomiske ansvaret for driften av Nidarosdomen som menighetskirke.

Etter kirkeloven § 14 er det ellers kirkelig fellesråd i Trondheim som har ansvaret for å forvalte de kommunale bevilgninger til driften og vedlikeholdet av kirkene i Trondheim.

Den økonomiske situasjonen for Den norske kirke er behandlet i St.meld. nr. 14 (2000-2001), fremlagt for Stortinget 1. desember 2000. Den økonomiske ansvarsfordelingen mellom staten og kommunene på det kirkelige området er et sentralt tema i denne meldingen. Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har nettopp avgitt sin innstilling til meldingen, jf. Innst. S. nr. 187 (2000-2001). Innstillingen skal behandles av Stortinget torsdag 29. mars.

Spørsmålet om endringer i den styringsstruktur som gjelder for Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR), har vært til vurdering etter at det for en tid tilbake ble lagt fram forslag om opprettelse av et styre for NDR og opprettelse av et særskilt Katedralråd. Departementet arbeider nå med å utpeke et styre for NDR, der bl.a. Nidaros biskop vil ha sete. I denne sammenheng vil det være naturlig å vurdere nærmere forslaget om opprettelse av et særskilt Katedralråd.