Børge Brende (H): Nidaros Domkirke har en helt spesiell funksjon blant kirkene i vårt land. I tillegg til å være menighetskirke, bykirke og bispedømmekirke, er den hele landets nasjonalhelligdom. Virksomheten i kirken må nå reduseres kraftig pga. dårlig økonomi i Kirkelig Fellesråd. Det er lite rimelig at et lokalt menighetsråd og lokalt kirkelig fellesråd skal sitte med et så stort økonomisk ansvar.
Vil statsråden ta et initiativ til omorganisering og bedring av økonomien til Nidarosdomen?
Begrunnelse
Nidaros Domkirke har i dag flere funksjoner. To av disse understreker den helt spesielle stilling katedralen har blant alle landets kirker: Nidarosdomen er landets nasjonalhelligdom, og den er pilegrimskirke for et voksende antall pilegrimer. Utviklingen de senere år har befestet Nidarosdomens enestående stilling blant landets kirker, gjennom økt oppmerksomhet omkring katedralens helt spesielle funksjoner. I tillegg til funksjonen som nasjonalhelligdom, får Nidarosdomen i stadig stigende grad preg av å være pilegrimskirke, som et resultat av en stigende strøm av pilegrimer til Trondheim, særlig ved Olsoktider. Nidaros Domkirke har altså en helt spesiell funksjon blant kirkene i vårt land. I tillegg til å være menighetskirke, bykirke og bispedømmekirke, er den hele landets nasjonalhelligdom. Til tross for dette, forvaltes Nidaros Domkirke som enhver annen menighetskirke, når vi ser bort fra det spesielle statlige ansvar for vedlikehold av Domkirken som kanaliseres gjennom Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider, NDR. Dette innebærer at Kirkelig Fellesråd i Trondheim har ansvar for den driftsmessige forvaltning av Nidaros Domkirke, som for alle øvrige menighetskirker i Trondheim. Når spørsmålet om forvaltningen av Nidaros Domkirke nå bør tas opp til vurdering er det ikke bare knyttet til de økonomiske problemer som Kirkelig Fellesråd lenge har slitt med, som følge av en utilstrekkelig økonomisk basis for virksomheten i byens menigheter. Men det er også nødvendig å drøfte spørsmålet om forvaltningen av Domkirken på et mer prinsipielt plan, med utgangspunkt i det som er Nidarosdomens helt spesielle funksjon blant våre kirker. Nidaros biskop og bispedømmeråd har ved flere anledninger løftet dette spørsmål fram for departementet. Dette skjedde første gang i biskopens årsmelding for 1993 og er senere gjentatt en rekke ganger, sist i bispedømmets årsmelding for 1999. I januar 1995 fikk den daværende Tilsynskomiteen for Nidaros domkirke og Erkebispegården i oppdrag av departementet å utrede den framtidige styringsstrukturen for Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider. Med utgangspunkt i ønsket om å styrke den helhetlige forvaltning av Domkirken og Erkebispegården, foreslår komiteen at det opprettes et eget styre for det som kalles "Nidarosdomens virksomheter". Det foreslås også at det opprettes et eget katedralråd i tillegg til menighetsrådet, som skal gjenspeile de oppgaver som Nidarosdomen har som nasjonalhelligdom. 6 år er gått siden Tilsynskomiteen la fram sitt forslag, uten at det fra departementets side er gjort noe for å løse de forvaltningsmessige problemer som i dag er knyttet til Nidarosdomens virksomheter. Først i St.prp. nr. 1 (2000-2001) har departementet skrevet at det nå tas sikte på å opprette et styre for NDR. Dette forslaget løser imidlertid ikke fullt ut de anliggender som er reist de siste årene. Det er lite rimelig at et lokalt menighetsråd og et lokalt kirkelig fellesråd skal sitte med et så stort økonomisk og forvaltningsmessig ansvar for vår nasjonalhelligdom som Domkirken menighetsråd og Trondheim kirkelig fellesråd i virkeligheten har.