Skriftlig spørsmål fra Hallgeir H. Langeland (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:293 (2000-2001)
Innlevert: 22.03.2001
Sendt: 23.03.2001
Besvart: 02.04.2001 av utenriksminister Thorbjørn Jagland

Hallgeir H. Langeland (SV)

Spørsmål

Hallgeir H. Langeland (SV): USA har lenge arbeidd med planar for utplassering av eit nasjonalt rakettforsvar( NMD), og ulike kjelder, m.a. russiske, har knytt ein radar i Vardø til planane. President Bush vil utvikle og utplassere NMD. Det er stor skepsis til dette i heile verda. Dette m.a. fordi eit amerikansk rakettforsvar vil bryte med den viktige ABM-avtalen frå 1972. Det verste er likevel at ei utvikling av NMD vil utløyse ein ny rustningsspiral.
Kva gjer utanriksministeren for å hindre eit nytt atomvåpenkappløp?

Begrunnelse

Viser til tidlegare spørsmål om NMD før valet av Bush til ny president i USA. Dette til såvel den førre som den noverande Regjeringa. Viser også til varsla interpellasjon 7. mars d.å, som diverre måtte trekkast.

Thorbjørn Jagland (A)

Svar

Thorbjørn Jagland: USA har besluttet å utvikle et rakettforsvar for beskyttelse mot et begrenset rakettangrep, eller utpressing basert på trusler om slike angrep. Planene reiser en rekke viktige og vanskelige spørsmål, knyttet til blant annet den strategiske balanse, konsekvenser for rustningskontroll og nedrustning og forholdet til Russland og Kina.

USA vil nå foreta en full gjennomgang av landets strategiske situasjon. I dette arbeidet vil ulike alternativer for missilforsvar bli vurdert. Det vil dermed trolig ta noe tid før vi vil vite mer om hva slags system det kan bli aktuelt for USA å utplassere og hvordan dette vil stå i forhold til de problemstillinger vi er opptatt av.

Fra amerikansk side er det gjort helt klart at et amerikansk rakettforsvar ikke vil være rettet mot Russland eller Kina. Dialog om planene mellom USA og Russland, mellom USA og Kina og andre er spesielt viktig for å hindre mistolkninger som kan utløse reaksjoner på feilaktig grunnlag. Dette vet vi at også USA selv legger stor vekt på.

Vi vil fortsette å medvirke til at de hensyn vi vektlegger, blir grundig belyst og drøftet i den videre prosess. Vi har tillit til at USA fortsatt vil lytte til allierte synspunkter og ta hensyn til disse. Dette fikk vi en bekreftelse på under NATO ekstraordinære utenriksministermøte i februar. Fra norsk side er det viktig at et amerikansk rakettforsvarssystem vil kunne la seg forene med en videreføring av sentrale rustningskontrollavtaler, herunder ABM-avtalen.

For å hindre ytterligere spredning av masseødeleggelsesvåpen er det av stor betydning å redusere den strategiske og politiske betydningen av kjernevåpen i internasjonal politikk. Vi hilser derfor velkommen at både USAs nye president og Russlands president Putin har tatt til orde for nye og betydelige reduksjoner i antallet atomvåpen. En ny fremgang i den bilaterale kjernevåpendialogen mellom USA og Russland vil sende viktige signaler - ikke minst til land som er i ferd med å anskaffe masseødeleggelsesvåpen.

Det har fra tid til annen vært påstått at GLOBUS II-radaren i Vardø vil kunne knyttes til et eventuelt amerikansk rakettforsvar. Radaren er et samarbeidsprosjekt basert på en avtale mellom Norge og USA og under full norsk kontroll. Den vil overvåke, følge og kategorisere objekter i verdensrommet og styrke vår egen evne til å overvåke vårt interesseområde. Radaren vil ikke ha en rolle i tidlig varsling av langtrekkende, ballistiske raketter eller som ABM-radar. Den er heller ikke teknisk i stand til å inneha en slik funksjon. Radaren vil derfor ikke kunne inngå i et eventuelt amerikansk rakettforsvar.