Skriftlig spørsmål fra Per-Kristian Foss (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:301 (2000-2001)
Innlevert: 27.03.2001
Sendt: 28.03.2001
Besvart: 04.04.2001 av finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

Per-Kristian Foss (H)

Spørsmål

Per-Kristian Foss (H): Til tross for at investeringsavgiften avvikles fra 1/4 2002 pålegges 42 000 nye bedriftene investeringsavgift fra 1/7 2001. I mellomtiden må de berørte bedriftene forholde seg til et svært komplisert regelverk. Ifølge en rapport utarbeidet av KPMG påfører dette bedriftene administrasjonskostnader på 560 mill. kroner. Statens inntekter er til sammenligning på 225 mill. kroner.
Vil statsråden ta initiativ til at de berørte bedriftene gis fritak for investeringsavgift fram til investeringsavgiften avvikles?

Begrunnelse

Utvidelsen av merverdiavgiften innebærer at 42 000 nye virksomheter blir momspliktige fra 1. juli 2001. Fra samme tidspunkt omfattes disse bedriftene av investeringsavgiften. Som kjent skal investeringsavgiften avvikles 1. april 2002. I mellomtiden må de berørte bedriftene likevel sette seg inn i og forholde seg til et svært krevende og komplisert regelverk. Ifølge en rapport KPMG har utarbeidet for Bedriftsforbundet påfører dette bedriftene 560 millioner kroner i økte administrasjonskostnader. Staten kan i samme periode forvente å hente inn under halvparten, eller 225 millioner kroner i ekstra inntekter fra investeringsavgiften. I gjennomsnitt utgjør administrasjonskostnadene 12 400 kroner per bedrift, mens selve avgiften utgjør 5 400 kroner.
Belastningen blir størst for små bedrifter som har mindre administrative ressurser til å sette seg inn i regelverket. For dem må dette gjøres enten ved å nedprioritere produktiv virksomhet eller ved å kjøpe inn kostbare eksterne regnskapstjenester. Statistisk Sentralbyrå har dokumentert at små bedrifter i gjennomsnitt bruker 10 ganger mer av sine arbeidstidsressurser på å etterleve skattereglene enn store bedrifter. Konklusjonen er at utvidelsen av merverdiavgiften påfører bedriftene en unødvendig forskriftsjungel som det er kostbart å håndtere. Regjeringen har varslet at den vil arbeide for en enklere og mer brukervennlig offentlig sektor. Jeg spør derfor finansministeren om han vil bidra til dette ved å gi de berørte virksomhetene fritak for investeringsavgift fram til 1. april 2002.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A)

Svar

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Investeringsavgiften er nært knyttet opp til merverdiavgiften og det er kun næringsdrivende som omfattes av merverdiavgiftssystemet som skal beregne og betale investeringsavgift. Forutsetningen for at investeringsavgift skal beregnes, er at det foreligger fradragsrett for inngående merverdiavgift. Fra 1. juli 2001 vil flere nye virksomheter bli avgiftspliktige med rett til fradrag for inngående merverdiavgift. Det følger da av systemet at disse også skal beregne investeringsavgift på 7 prosent ved anskaffelse av driftsmidler mv. Investeringsavgiften innberettes sammen med merverdiavgiften. Dette gjøres på samme skjema som hovedregel i tomåneders terminer. Plikten til å svare investeringsavgift gir dermed ikke flere skjema å forholde seg til. En eventuell økning i administrasjonskostnadene er derfor hovedsakelig knyttet til å overholde regelverket for investeringsavgift.

Selv om investeringsavgiften er knyttet til fradragsretten for inngående merverdiavgift og den innberettes og innbetales etter de samme prosedyrer som merverdiavgiften, legger jeg ikke skjul på at avgiften er komplisert. Kompliserte avgrensninger har nettopp vært en viktig årsak til at denne særnorske avgiften nå er vedtatt fjernet. Jeg er således enig i at det vil innebære en forvansking at de nye avgiftspliktige næringsdrivende må forholde seg også til investeringsavgiften. Imidlertid er de fleste fritakene rettet mot virksomheter som i dag er avgiftspliktige, og vil i liten grad berøre de nye tjenesteområdene.

Stortinget har vedtatt at investeringsavgiften skal gjelde fram til 1. april 2002. Det var dessuten en helt kjent virkning at investeringsavgiften også vil gjelde for de nye avgiftspliktige tjenesteleverandørene. Dette er også omtalt i lovproposisjonen om merverdiavgiftsreformen, jf. Ot.prp. nr. 2 (Merverdiavgiftsreformen 2001) kap 8.7 og Innst. O. nr. 24 (2000-20001) 4.7.

Et unntak fra investeringsavgiften kun for de nye avgiftspliktige tjenesteleverandørene vil innebære at disse i en overgangsperiode blir behandlet lempeligere enn de virksomhetene som er merverdiavgiftspliktige i dag. Et eventuelt unntak for førstnevnte, vil også fremstå som urettferdig og urimelig i forhold til nyetablerte virksomheter innen områder som allerede er merverdiavgiftspliktige. Dette vil eksempelvis gjelde nye virksomheter som etableres innenfor tradisjonell varehandel etter 1. juli 2001. Slike virksomheter vil også stå overfor det kompliserte investeringsavgiftsregelverket i en kort periode før investeringsavgiften fjernes 1. april 2002.

Jeg vil også vise til at et fritak kun for de nye tjenesteområder tilsier et lovvedtak som angir en positiv oppregning av hvilke tjenester dette er, noe som er en lovteknisk komplisert oppgave.

Investeringsavgiften er komplisert og jeg ser at vedtaket om å fjerne investeringsavgiften fra 1. april 2002 fremstår som uheldig for nye avgiftspliktige virksomheter. Jeg ser imidlertid ingen umiddelbar løsning ved å unnta virksomheter innenfor de nye avgiftspliktige tjenesteområdene for investeringsavgiften.