Skriftlig spørsmål fra Hallgeir H. Langeland (SV) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:312 (2000-2001)
Innlevert: 29.03.2001
Sendt: 30.03.2001
Besvart: 06.04.2001 av miljøvernminister Siri Bjerke

Hallgeir H. Langeland (SV)

Spørsmål

Hallgeir H. Langeland (SV): Algeinvasjonen kunne vært unngått dersom Norge hadde gjennomført forbud mot å skifte ut ballastvann fra skip langs kysten. Dette uttalte miljørådgiver Sveinung Oftedal i Sjøfartsdirektoratet den 28.03.01. Han sa videre at Australia har et slikt forbud.
Er miljøvernministeren enig i denne uttalelsen, ev. hvorfor skal Norge vente i 2 år for å innføre et slikt forbud når andre land allerede har det?

Siri Bjerke (A)

Svar

Siri Bjerke: Algen som den siste tiden har hatt en kraftig oppblomstring på Sørlandet, tilhører algeslekten Chattonella som opprinnelig stammer fra områdene utenfor Japan. Det er nærliggende å tro at arten er blitt innført til europeiske farvann via ballastvann. Algen ble første gang observert i nordiske havområder i 1996.
I dag overvåkes algesituasjonen langs hele norskekysten i regi av Havforskningsinstituttet. Fiskeridirektoratet tar regelmessige algeprøver og har videre ansvar for akuttberedskap i forhold til algesituasjonen og oppdrettsaktiviteter. I forbindelse med store oppblomstringer av alger organiserer Fiskeridirektoratet ekstratiltak med innsamling av vannprøver og vurdering av algesituasjonen. Statens forurensingstilsyn (SFT) har ansvar for den langsiktige overvåkingen av overgjødsling langs kysten og effekten av dette.
I forbindelse med den nylige algeoppblomstringen sendte Sjøfartsdirektoratet den 30. mars 2001 ut en oppfordring til norske og utenlandske skip i våre farvann om ikke å ta inn ballastvann i området fra svenskegrensen til Stavanger og innenfor et område på 15 n. mil fra kysten. Det er likevel begrenset hva man kan gjøre for å hindre spredning av alger som allerede er etablert i våre farvann. Vind- og strømforhold vil i stor grad bestemme utbredelsen av algebeltet.
De eksisterende beredskapsrutinene vil nå bli gjennomgått med sikte på å sikre samordning og kortest mulig reaksjonstid ved fremtidige algeoppblomstringer.
Det vil være så godt som umulig å fjerne en fremmed art når den først har etablert seg i et marint miljø. Forebyggende tiltak for å hindre introduksjon av fremmede arter er derfor helt avgjørende. Problemet med introduksjon av fremmede arter via ballastvann løses mest effektivt gjennom felles internasjonale tiltak. FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) vedtok i 1997 retningslinjer for kontroll og behandling av ballastvann for å hindre spredning av arter og sykdomsfremkallende organismer. Dette omfatter blant annet rutiner for utveksling av informasjon, opplæring av mannskap, planer for behandling av ballastvann, rapporteringsrutiner og tiltak for å hindre opptak av ballastvann i områder hvor det bl.a. er algeoppblomstringer. Sjøfartsdirektoratets varsel var således basert på disse retningslinjene.
IMO har samtidig arbeidet med en konvensjon som skal gi bindende regler for bruken og behandlingen av ballastvann. Norge har vært en pådriver i dette arbeidet og har bl.a. fremmet forslag til prinsipper og tekniske løsninger. Det tas sikte på at konvensjonen skal bli vedtatt på en konferanse i 2003. Det vil da høyst sannsynlig åpnes opp for at nasjoner kan søke om å få godkjent hele eller deler av sine kyst- og havområder som områder hvor det ikke er tillatt å slippe ut ubehandlet ballastvann.
Vi er samtidig kjent med at noen land, bl.a. Australia, allerede har innført enkelte nasjonale tiltak. De eksisterende australske tiltakene innebærer imidlertid ikke et påbud om å skifte ut ballastvann før ankomst til landet. På grunn av naturgitte og geografiske forhold er det ikke sikkert at slike ensidige tiltak vil ha samme virkning i Norge som i Australia. Vi vil likevel se nærmere på om det kan være aktuelt med ytterligere nasjonale tiltak, i påvente av at internasjonale regler skal tre i kraft.
Norge skal i mars 2002 arrangere den 5. Nordsjøkonferansen. Tiltak mot spredning av ballastvann vil bli et viktig tema på denne konferansen. Nordsjøen er delvis et lukket og grunt havområde hvor havstrømmene fører til at utslipp av ballastvann i ett område vil kunne spre seg til hele havområdet. Det er derfor svært viktig at Nordsjølandene samarbeider om problemet med ballastvann og bl.a. opptrer som pådrivere for å få vedtatt et best mulig regelverk i IMO i 2003. Norge vil som vertsland for den 5. Nordsjøkonferansen spille en aktiv rolle i dette arbeidet.