Skriftlig spørsmål fra Sonja Irene Sjøli (H) til helseministeren

Dokument nr. 15:342 (2000-2001)
Innlevert: 19.04.2001
Sendt: 20.04.2001
Besvart: 26.04.2001 av helseminister Tore Tønne

Sonja Irene Sjøli (H)

Spørsmål

Sonja Irene Sjøli (H): Hvordan vil helseministeren sikre at kvinner som ønsker å nedsette et foster som er abortert før 12. svangerskapsuke på minnelund eller kirkegård gis anledning til dette?

Begrunnelse

Det vises til Stortingets behandling av St.meld. nr. 19 (2000-2001) og Innst. S. nr. 195 (2000-2001) om håndtering av aborterte fostre 5. april. Et flertall av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har gått inn for retningslinjer som innebærer at: "Ved svangerskapsavbrot før utgangen av 12. svangerskapsveke bør fostermaterialet bli handtert etter dei same retningslinjene som gjeld for handtering av biologisk materiale". I sosialkomiteens innstilling skriver de samme partiene: "Flertallet viser videre til at forslaget innebærer behandling av abortmateriale som biologisk materiale før 12. uke og er tilfreds med det".
I debatten i Stortinget ga helseministeren likevel uttrykk for at dersom kvinnen ønsket en annen håndtering - nedsettelse på minnelund eller kirkegård - av fostre som er abortert før 12. uke, så skal det ønske etterkommes. Helseministeren uttalte i et svar til undertegnede: "Men, som også representanten Ballo sier, vil det også i disse tilfeller kunne være noen få tilfeller hvor kvinnen selv aktivt ønsker en bestemt håndtering av abortert materiale. Da mener jeg det er selvsagt at den type ønsker skal etterkommes. I så henseende må det ikke være noen tvil om at også de som ønsker en bestemt håndtering av abortert materiale før 12. svangerskapsuke, skal få oppfylt sine ønsker om det" (urevidert referat).
Etter de nye retningslinjene har kvinnen rett til å velge hvordan det aborterte fosteret skal håndteres når aborten har skjedd etter 12. uke. Hovedregelen er nedsettelse på minnelund eller kirkegård, men kvinnen skal gis standardisert informasjon om håndteringen av det aborterte fosteret, og tilstrekkelig tid til refleksjon slik at hun på eget kan velge behandlingsform. Kvinnen skal ikke spørres.
Dersom kvinnens ønske om håndteringsmåte skal respekteres også ved aborter før 12. uke, slik helseministeren gikk inn for i debatten i Stortinget, vil det være naturlig at kvinnen gis tilsvarende standardisert informasjon også før 12. uke.

Tore Tønne (A)

Svar

Tore Tønne: Det fremgår av St.meld. nr. 19 (2000-2001) Om handtering av aborterte foster, kap. 3 Medisinsk bakgrunn på s. 3 at den vanligste metoden for svangerskapsavbrudd fram til utgangen av 12. svangerskapsuke er at abortinngrepet blir utført som et kirurgisk inngrep. Fosteret er ikke intakt etter inngrepet, og abortmaterialet vil ikke være synlig.
Håndtering av aborterte fostre omfattes ikke av lov om pasientrettigheter. Ved behandlingen av St.meld. nr. 19 sluttet Stortinget seg til prinsippet i meldingen om at det skal utarbeides retningslinjer som verken gir kvinner juridiske rettigheter eller som pålegger bestemte løsninger. Hensynet til kvinner i en sårbar situasjon har her stått helt sentralt.
Sosial- og helsedepartementet foretok i 1997 en rundspørring til landets sykehus for å kartlegge praksis når det gjelder gravlegging av aborterte fostre og abortmateriale. Det fremgikk av undersøkelsen at det bare i sjeldne tilfeller blir fremmet ønske om gravlegging av abortmateriale fra kvinner som hadde fått utført provosert abort før utgangen av 12. uke. Kvinnenes ønske ble i disse tilfeller imøtekommet fra sykehusene.
Sosial- og helsedepartementet har i brev til Statens helsetilsyn av 5. april 2001 anmodet om at Statens helsetilsyn i kraft av sin tilsynsrett etter lov om statlig tilsyn med helsetjenesten av 30. mars 1984 nr. 5, utarbeider og formidler de endelige retningslinjer i tråd med Stortingets tilrådinger.
Disse retningslinjer vil ikke endre den praksis sykehusene i dag har når kvinner i sjeldne tilfeller fremsetter ønske overfor sykehuset om gravlegging av abortmateriale fra provoserte aborter før utgangen av 12. svangerskapsuke. Jeg ser derfor ikke behov for å utarbeide skriftlig informasjon til alle kvinner som begjærer svangerskapsavbrudd før utgangen av 12. svangerskapsuke.