Skriftlig spørsmål fra Hallgeir H. Langeland (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:345 (2000-2001)
Innlevert: 20.04.2001
Sendt: 23.04.2001
Besvart: 02.05.2001 av utenriksminister Thorbjørn Jagland

Hallgeir H. Langeland (SV)

Spørsmål

Hallgeir H. Langeland (SV): Hva vil Regjeringen gjøre for å sørge for at Sikkerhetsrådet følger opp sine resolusjoner om folkeavstemning i Vest-Sahara, og hvordan ser utenriksministeren for seg at FNs legitimitet som konfliktløser kan bestå dersom forhandlingene som FN gjennom James Baker har drevet siden 1991 ikke gir resultater?

Begrunnelse

Vest-Sahara var spansk koloni frem til 1975, og ble samme år okkupert av Marokko og Mauretania. Sikkerhetsrådets resolusjon 1514 erkjenner at Vest-Sahara spørsmålet er en dekoloniseringskonflikt, og den internasjonale domstolen i Haag avviste i 1975 Marokko og Mauretanias rett på området. Store deler av den saharawiske befolkningen har levd i flyktningeleire i Algerie siden okkupasjonen i 1975, og gjennom fredsavtalen i 1991 ble frigjøringsbevegelsen Polisario lovet en folkeavstemning over spørsmålet om selvstendighet. Tidligere utenriksminister James Baker har vært FNs utsending til området, og etter flere mislykte forhandlingsrunder og stadige utsettelser av folkeavstemningen er nå siste frist for en avtale satt til 31. april. Etter dette trekkes MINURSO styrkene ut dersom ikke Sikkerhetsrådet forlenger Bakers mandat. Til nå er 500 millioner dollar brukt på oppdraget, og avsluttes prosessen vil 10 års arbeid være forgjeves. Det er grunn til å tro at dersom partene ikke kommer til en løsning i nærmeste fremtid, vil det igjen bryte ut åpen konflikt.

Thorbjørn Jagland (A)

Svar

Thorbjørn Jagland: Også når det gjelder håndteringen av Vest-Sahara-konflikten står FNs og Sikkerhetsrådets troverdighet som konfliktløser på spill. Det 10-årige arbeidet med en konfliktløsningsplan ("settlement plan") har foreløpig ikke ført fram til en folkeavstemning. Sikkerhetsrådet har derfor i sine siste resolusjoner lagt vekt på at Generalsekretærens spesialutsending skal lede partene til direkte politiske forhandlinger med sikte på en løsning som begge parter - Marokko og POLISARIO (Frente Popular para la Liberación de Saguia el-Hamara y Rio de Oro) - kan leve med.

Generalsekretærens rapport av 24. april d.å. om Vest-Sahara konkluderer med at man har sett markert framgang under kontakten med partene den siste tiden. Det ble foreslått å forlenge MINURSOs (United Nations Mission for the Referendum in Western Sahara) mandat med to måneder fra 1. mai til 30. juni, slik at FNs spesialutsending kan fortsette sine konsultasjoner med partene om en fredelig løsning på konflikten. Lite er kjent i detalj om hvor langt denne prosessen har kommet, men det er grunn til å respektere FNs spesialutsendings behov for diskresjon. De videre konsultasjonene skal både omfatte politiske forhandlinger om mulighetene for overføring av myndighet fra marokkansk side, samt en løsning som baserer seg på gjennomføring av den opprinnelige "settlement plan".

Norge fortsetter å gi full støtte til FNs helt sentrale rolle som en effektiv og målrettet konfliktløser og fredsbevarer i denne konflikten både med hensyn til utviklingen i Vest-Sahara og den regionale stabiliteten i Nord-Afrika. Dette er et syn som man fikk bekreftet ved at Sikkerhetsrådet 28. april enstemmig ga støtte til forlengelse av MINURSOS mandat i nye to måneder. Det er samtidig fortsatt viktig å legge press på partene til å innta en kompromissvennlig holdning, og jeg har tiltro til at FN og Generalsekretærens spesialutsending vil gjøre dette på den best egnede måten under den neste mandatperioden.

For øvrig vil jeg understreke at den humanitære situasjonen for krigsfanger og flyktninger er bekymringsfull og kritikkverdig. Norge har påpekt disse forhold ved flere anledninger, samt oppfordret partene om å iverksette gjensidige og balanserte tiltak for å bedre disse forholdene.