Skriftlig spørsmål fra Per-Kristian Foss (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:353 (2000-2001)
Innlevert: 25.04.2001
Sendt: 26.04.2001
Besvart: 08.05.2001 av finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

Per-Kristian Foss (H)

Spørsmål

Per-Kristian Foss (H): Kommunene som mottar eiendomsskatt på Saltfjellet-Svartisen anlegget fikk i februar endringsmelding fra Skattedirektoratet som innebærer en reduksjon i eiendomsskatten på 50 pst. i forhold til de opprinnelige listene, datert 8/11. Reduksjonen skyldes at Statkrafts andel av eiendomsskattegrunnlaget for anlegget er redusert fra 3,20 mrd. kr til 1,08 mrd. kr.
Hva er årsaken til takstreduksjonen og hvorfor er Stortinget verken informert om dette før eller etter vedtaket om å iverksette § 8?

Begrunnelse

Kommunene Meløy, Beiarn, Rødøy og Rana i Nordland fylke som oppebærer eiendomsskatt på Saltfjellet Svartisen utbyggingen mottok 15. februar i år endringsliste fra Skattedirektoratet. Endringslisten inneholder et nytt takstgrunnlag for Statkrafts andel av Saltfjellet Svartisen. Eiendomsskattegrunnlaget for Statkrafts andel av anlegget er redusert fra 3,20 mrd. kroner til 1,08 mrd. kroner. For Meløy kommune medfører dette en reduksjon i kommunens eiendomsskatteinntekter på 50 pst. i 2001, sammenlignet de opprinnelige listene datert 8. november 2000. Meløy kommune viser til denne kraftige reduksjonen i eiendomsskattegrunnlaget med at Finansdepartementet har endret sin lovforståelse etter at Stortinget fattet vedtak om ikrafttredelse av § 8 i eiendomsskatteloven. Stortinget fattet sitt vedtak på bakgrunn av de opplysninger som forelå ved stortingsbehandlingen 14. desember i fjor og som lå til grunn for de opprinnelige listene av 8/11. Dersom det i ettertid har oppstått en vesentlig endring av lovforståelsen er det naturlig at Stortinget blir informert om dette. Meløy kommune viser til at endringer i departementets lovforståelse for Saltfjellet-Svartisen anlegget alene innebærer et samlet skattetap på 15,1 millioner kroner. Jeg spør derfor hva som er årsaken til takstreduksjonen og hvorfor Stortinget ikke er informert om endringene.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A)

Svar

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Takstreduksjonen det vises til vedrørende eiendomsskattegrunnlaget for Statkrafts andel av Saltfjellet-Svartisen anlegget, har sin bakgrunn i at Statkraft ved innsendelse av Skattedirektoratets skjema "Særskilt eiendomsskattegrunnlag for kraftanlegg på 10 000 kVA eller mer - eiendomsskatteåret 2001" (RF-1161) hadde oppgitt og forutsatt at gevinst ved realisasjon av driftsmiddel skulle hensyntas ved verdsettelsen av anlegget. At realisasjonsgevinster skulle medtas ved angivelse av "brutto salgsinntekter", fremgikk både av skjemaet og av veiledningen til skjemaet (RF-1161) som ble sendt skattyterne i juni 2000. Skjemaet ble utarbeidet under stort tidspress og parallelt med behandlingen av forslagene i Ot.prp. nr. 47 (1999-2000) om endring verdsettelsesreglene i skatteloven § 18-5 som ble vedtatt ved lov av 23. juni 2000. Verken Skattedirektoratet eller departementet hadde på annen måte tatt eksplisitt stilling til spørsmålet om behandlingen av realisasjonsgevinster i denne sammenheng.

Skattyterne skulle sende det tilsendte skjemaet (RF-1161) til ligningsmyndighetene innen 23. august 2000. På grunnlag av de innkomne opplysninger i skjemaet, fastsatte ligningsmyndighetene deretter i oktober/november eiendomsskattegrunnlaget for kraftforetakenes andel av kraftanleggene etter de nye regler i skatteloven § 18-5, jf. mellombels tilleggslov til eigedomsskattelova av 23. juni 2000. De fastsatte eiendomsskattegrunnlag ble deretter sendt til de enkelte kraftforetak og til de berørte kommuner ved Skattedirektoratets brev av 8. november 2000.

Under den opprinnelige fastsettelse av eiendomskattegrunnlaget for Statkrafts andel av Saltfjellet-Svartisen anlegget i oktober/november ( ordinær ligning), hadde Sentralskattekontoret for storbedrifter (SFS) lagt Statkrafts oppgaver til grunn slik at det ved fastsettelsen ble tatt hensyn til de oppgitte realisasjonsgevinster. Sentralsskattekontoret kom senere i tvil om skatteloven § 18-5 gav hjemmel for at slike realisasjonsgevinster skulle hensyntas. SFS henvendte seg derfor til departementet i brev av 1. desember 2000 med spørsmål om det er riktig at gevinst ved realisasjon av driftsmiddel skal medtas ved beregningen av brutto salgsinntekt etter skatteloven § 18-5. Departementet foretok deretter en vurdering av dette lovtolkningsspørsmål og uttalte i brev av 25. januar 2001 til SFS følgende om spørsmålet:

"1. Realisasjonsgevinst

Det reises spørsmål om gevinster ved realisasjon av driftsmidler skal medtas ved beregningen av brutto salgsinntekter når en skal fastsette eiendomsskattegrunnlaget for større kraftproduksjonsanlegg, jf. skatteloven § 18-5 første , jf. annet ledd. Det følger eksplisitt av RF-1161 og rettledningen at dette skal skje.

Departementet vil bemerke:

Etter departementets oppfatning kan skatteloven § 18-5 første ledd, jf. annet ledd ikke tolkes slik at gevinster ved realisasjon av driftsmidler i anlegget skal medregnes. Verken lovens ordlyd eller dens forhistorie gir tilstrekkelig støtte for at slike inntekter skal påvirke verdifastsettelsen.

I Ot.prp. nr. 23 (1995-95) var det foreslått at realisasjonsgevinster og ditto tap skulle medtas ved fastsettelse av formuesverdien for kraftproduksjonsanlegg, jf. endringsforslag til dagjeldende skattelov § 37 bokstav a nytt tredje ledd. Under stortingbehandlingen av forslaget falt bestemmelsen om fradrag for realisasjonsgevinster bort uten noen eksplisitt drøftelse av spørsmålet. Den opprinnelig forutsatte symmetri med hensyntaken både til gevinster og tap, kan likevel ikke tillegges slik vekt at lovens ordlyd kan fravikes.

Utfra ordlyden i någjeldende skattelov § 18-5 og bestemmelsens forarbeider må det legges til grunn at et kraftanleggs markedsverdi skal anslås ved en nåverdiberegning av framtidige inntekter og utgifter over uendelig tid. Ved beregningen av denne kontantstrømmens nåverdi skal en bygge på en ren normert brutto salgsinntekt, dvs. årsproduksjonen verdsatt etter priser på spotmarkedet for elektrisk kraft. Dette anslaget over brutto årsinntekt fra et anlegg egner seg for kapitalisering og som anslag over verdien av anleggets produksjon over dets antatte levetid. Gevinster oppnådd ved utskifting og salg av driftsmidler vil være inntekter av en annen art enn normerte salgsinntekter fra produksjonen, og vil representere historiske opplysninger det ikke er riktig å vektlegge ved beregning av en markedsverdi som bygger på anslag over kontantstrømmene i fremtiden."

På bakgrunn av departementets uttalelse tok SFS opp spørsmål om endring av den verdsettelse av bl.a. Statkrafts andel av Saltfjellet-Svartisen anlegget som var blitt foretatt under ordinær ligning, jf. ligningsloven § 9-5. Statkraft leverte herunder et endret skjema (RF-1161) hvor den tidligere forutsetning om hensyn til realisasjonsgevinster ble endret. Ligningsnemnda fattet deretter endringsvedtak om verdsettelsen. Kommunene ble kjent med endringsvedtaket ved Skattedirektoratets brev av 15. februar 2001. Ifølge opplysninger innhentet fra SFS medførte den endrede forutsetning for behandling av realisasjonsgevinster en redusert beregning av gjennomsnittlige salgsinntekter for årene 1997 tom. 1999 og dermed at også den i skatteloven § 18-5 forutsatte beregning av fremtidige inntekter og utgifter (kontantstrøm) over uendelig tid, ble redusert. Endringen av verdsettelsen i forhold til skatteloven § 18-5 medførte at eiendomsskattegrunnlaget i stedet ble fastsatt etter den i desember 2000 innførte regel i eigedomsskattelova § 8 fjerde ledd om fastsettelse av grunnlaget utfra en minimumsverdi på kr. 1,10/ kWh. Reduksjonen i det fastsatte skattegrunnlag ble i den størrelsesorden som er angitt i spørsmålet fra representanten Foss.

Departementet har ikke tidligere vært kjent med det konkrete endringsvedtaket, og har verken myndighet eller grunnlag for å gå inn på de konkrete vurderinger ligningsvedtaket bygger på.

Angjeldende takstreduksjon har m.a.o. sammenheng med den tolkning av skatteloven § 18-5 som etter departementets oppfatning er i samsvar med lovens ordlyd og Stortingets forutsetninger ved vedtakelsen av verdsettelsesbestemmelsen - både ved kraftskattereformen i 1996 og ved vedtakelsen av endringsforslagene i juni 2000. Departementet avgir regelmessig slike prinsipielle uttalelser og tar i denne sammenheng ikke særskilt hensyn til de konkrete effekter av slike tolkningsspørsmål. Dette ble heller ikke gjort i dette tilfellet. Det tilligger dessuten ligningsmyndighetene av eget tiltak å ta opp spørsmål om endring av ligning som skyldes feil i rettsanvendelsen man senere blir klar over.

Departementet har ut fra ovenstående ikke lagt til grunn en endret lovforståelse, men snarere tolket overfor ligningsmyndighetene hvordan Stortingets lovvedtak er å forstå.

I forhold til det angitte provenyanslag i Ot. prp. nr. 24 (2000-2001) anslår departementet at samlet eiendomsskatt på kraftproduksjonsanlegg for 2001 blir om lag kroner 915 millioner.