Johan J. Jakobsen (Sp): Statsråden sier i brevet at leveranser til bl.a.drift og vedlikehold på sokkelen kan gi Trøndelag"store moglegheiter, då nærleik til olje-og gassfelta er ein viktig konkurransefordel for desse tenestene".
På hvilken måte kan nærhet til olje- og gassfelt være en viktig konkurransefordel, når det ikke finnes direkte transportmuligheter fra Trøndelag ut til sokkelen og når manglende flytilbud gjør at lokale bedrifter må reise via Gardermoen for å komme til Kristiansund og videre ut på sokkelen?
Begrunnelse
Det vises til skriftlig spørsmål av 6. april då. og statsrådens svar av 25. april. Vi ønsker imidlertid å stille ovennevnte oppfølgingsspørsmål i denne saka og viser til følgende begrunnelse:
Det er bred enighet om at helikopterbasene fordelt i Norskehavet skal ligge i Kristiansund og Brønnøysund. En heliport på Værnes for å transportere arbeidere fra lokalt og regionalt næringsliv ut til midlertidige oppdrag på sokkelen, må forutsettes å ikke rokke ved dette.
Diskusjonen om en heliport er ikke begrunnet i ønsket om andre fordelinger av basefunksjoner, men ut fra det dårlige transporttilbudet som i dag finnes innen Midt-Norge.
Statsråden understreker at leveranser til drift, vedlikehold og modifikasjoner bør gi den trønderske landsdelen store muligheter "då nærleik til olje- og gassfelta er ein viktig konkurransefordel for desse tenestene". Statsråden nevner Aker Verdal som et eksempel på en bedrift som slik sett bør ha en konkurransefordel.
Det paradoksale i dagens situasjon er at den nærheten til feltene som statsråden viser til, ikke fungerer som noen konkurransefordel for lokalt og regionalt næringsliv. Regionale bedrifter som vil utføre oppdrag,må sende sine arbeidere fra Værnes via Gardermoen og videre til Kristiansund, for å komme ut til helikopterbasen og derfra ut på sokkelen. Dette er situasjonen fordi det verken finnes noen flyrute mellom Værnes og Kristiansund eller noen heliport på Værnes. Det sier seg selv at denne situasjonen bidrar til at regionalt næringsliv ikke har noen konkurransefordeler, men tvert imot en alvorlig konkurranseulempe i forhold til bedrifter i Oslo-området og på Vestlandet.
Drifts- og vedlikeholdsmarkedet atskiller seg fra den virksomhet en så langt har vært vant med på sokkelen. Mer av arbeidet vil bli utført av leverandører, ikke av operatørene selv. Operasjoner som en for få år siden gjorde på land, vil sannsynligvis bli utført på sokkelen. For leverandørindustrien betyr dette en tyngdeforskyvning av arbeid fra land til sokkelen. I en slik situasjon er det viktig at de store offshoreverftene får en reell mulighet til å fornye seg og å delta i konkuransen om arbeidsoppdragene.