Skriftlig spørsmål fra Marit Tingelstad (Sp) til helseministeren

Dokument nr. 15:361 (2000-2001)
Innlevert: 30.04.2001
Sendt: 02.05.2001
Besvart: 10.05.2001 av helseminister Tore Tønne

Marit Tingelstad (Sp)

Spørsmål

Marit Tingelstad (Sp): Regjeringen har varslet at kommunene skal få mer penger hvis de fornyer seg. Dette ble understreket av statsministeren på KS sin ordførerkonferanse 05.04. De 6 valdreskommunene har gått sammen om felles legevaktordning til beste for pasientene og legenes arbeidssituasjon. Omleggingen koster kommunene 2 mill. kr i ekstra årlige utgifter, mens beregninger viser at staten sparer penger.
Hva vil helseministeren gjøre for at kommunene skal få dekket disse utgiftene?

Begrunnelse

Det er vanskelig å rekruttere leger til distriktskommunene og flere tiltak er nødvendige for å bedre denne situasjonen. I Valdres er det blitt etablert ny legevaktordning fra 29. mai 2000. Legevaktordningen omfatter alle de 6 valdreskommunene. Målet skal være et bedre og mer stabilt tilbud for pasientene og en meget bedre arbeidssituasjon for legene.
Det uheldige i situasjonen er at kommunene straffes økonomisk for denne omleggingen som må sees på som en fornying og effektivisering av offentlig sektor.
Eksempel fra Nærøy kommune viser den samme tendens. Her har en tilsvarende omlegging kostet kommunen 1,6 mill. kr ekstra, mens staten har spart 2,5 mill kr. Det har kommet sterke reaksjoner på statens manglende vilje til medvirkning til en mer rettferdig kostnadsfordeling. På den ene siden stimuleres kommunene til effektivisering og samarbeid, mens det på den andre siden ikke følges opp med økonomiske virkemidler.

Tore Tønne (A)

Svar

Tore Tønne: Kommunenes utgifter til legevakttjenesten er regulert i særavtale mellom Kommunenes Sentralforbund (KS) og Den norske lægeforening. I tarifforhandlingene sommeren 2000 forhandlet legeforeningen og KS fram ny avlønningsmodell for interkommunalt legevaktssamarbeid på natt. Resultatet av forhandlingene bygger på forutsetning om at kommunenes utgifter til legevakt skulle bli noenlunde uendret. Både ny og gammel avtale er del av de ordinære avtaleforhandlinger mellom partene. Det har ikke vært forutsatt at staten skal gi kompensasjon til kommunene for eventuelle økninger i utgiftene.

Tall fra trygdeetaten viser at det er store variasjoner mellom kommunene når det gjelder trygdeutgifter til legevakt. Forskjellene kan ha sammenheng med ulik organisering av tjenesten.

Det har blitt mer og mer vanlig at pasienten kommer til konsultasjon på legevaktsentral istedenfor at legen reiser i sykebesøk til pasienten. Denne utviklingene har skjedd uavhengig av etablering av interkommunalt legevaktsamarbeid, og har redusert trygdens utgifter. Men etablering av interkommunale legevaktsentraler bidrar ytterligere til denne utviklingen. Erfaringene fra samarbeidsprosjektene viser at aktivitet på legevakt på natt er liten. Det ser også ut til at de statlige refusjonsutgifter til legevakt på kveld og natt, utjevnes mellom deltakende kommuner.

Jeg ser det som positivt at refusjonsutgiftene til legevakt blir redusert som følge av endret organisering av, og riktigere bruk av legevakttjenesten. I utgangspunktet vil jeg forvente at det også for kommunene er stordriftsfordeler å hente ut ved samordning av legevakttjenesten. Men utviklingen i de kommunale kostnadene vil være avhengig av hvordan legevakttjenesten var organisert i kommunene før samarbeidet, og hvilke lokale tilpasninger som blir gjort i det nye legevaktsamarbeidet. Foreløpig har de nye avtalene om legevaktsamarbeid virket i en kort periode. Det er for tidlig å si i hvilken grad omleggingen innebærer reduserte utbetalinger for trygden og eventuelt mindre inntekter enn forutsatt til de samarbeidende kommunene. Departementet har gitt støtte til oppstart av 30 prosjekter for interkommunalt legevaktsamarbeid. Departementet vil få tilsendt erfaringstall fra kommunene når slike tall foreligger. Jeg vil nøye følge utviklingen på legevaktsområdet framover og vil vurdere behov for tiltak.